>Ber Sarpsborg om å bosette 204 flyktninger

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Disse tilbakemeldingene blir ikke besvart.
Ikke skriv noe personsensitivt.

Ber Sarpsborg om å bosette 204 flyktninger

18.03.2022

IMDi har nå anmodet Sarpsborg kommune om å tilby varig bosetting for 204 ukrainske flyktninger. Disse kommer i tillegg til de 102 akuttplassene på Tuneheimen.

-Vi ønsker å strekke oss langt for å hjelpe til i krisen, men det er bystyret som formelt må vedta antallet, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje.

Bystyret har tidligere vedtatt å bosette 30 flyktninger i år, men det var før flyktningestrømmen fra Ukraina.

Varig og akutt opphold

IMDi (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet) har nå anmodet norske kommuner om å bosette 35.000 flyktninger i 2022. Sarpsborg kommune bes om å tilby varig bosetting for 204 ukrainske flyktninger, hvorav fire enslige mindreårige. Dette inkluderer de 30 flyktningene Sarpsborg allerede har sagt ja til å bosette.

I tillegg kommer de 102 flyktningene som UDI (Utlendingsdirektoratet) på egen hånd ønsker å bosette på Tuneheimen. Dette er akuttplasser og flyktningene som kommer hit skal sendes videre til fast bosetting i ulike kommuner så snart som mulig. Likevel vil også disse flyktningene ha krav på tjenester fra Sarpsborg kommune så lenge de er på Tuneheimen.

Mange utfordringer

-Det er utfordrende for kommunen at de statlige myndighetene IMDi og UDI ikke samhandler seg imellom og koordinerer med kommunen, og at UDI bosetter direkte uten en dialog med kommunen. Både akuttplassene og en større mengde varige bosettinger gir økt behov for kommunale tjenester, særlig innen helse og oppvekst. I denne sammenheng er det også et poeng at Rakkestad er anmodet om å bosette 100 flyktninger. Dette påvirker også oss, siden Rakkestad kjøper både norskopplæring, introduksjonsprogram og legevaktstjenester av Sarpsborg kommune, forteller ordfører Sindre Martinsen-Evje, som understreker at den totale flyktningestrømmen til Norge spiller inn på hvor raskt de 204 plassene blir fylt opp.

Han forventer også at staten til sist dekker de ekstra kostnadene dette fører med seg.

Helse og oppvekst

Flyktningene vil ha behov for primære helsetjenester ved de ulike familiesentrene og det vil være utfordrende å rekruttere nok helsesykepleiere med migrasjonsbakgrunn, samt legetjenester.

Oppvekstsektoren forbereder seg på å ta imot et stort antall nye barn.

-Både i barnehage og skole vil kvalifisert arbeidskraft være en utfordring, slik det også har vært under pandemien. St. Marie læringssenter har startet jobben med å finne personer som kan jobbe som tospråklige lærere for elvene som ankommer og vi har tro på at vi skal få løst dette på en god måte, sier ordføreren, som fortsetter:

-Kommunene har ikke plikt til å gi tilbud om barnehageplass, men vi har arealer nok og tar sikte på at vi skal finne gode løsninger. Når det gjelder skole skal elever ha et tilbud innen tre måneder fra de bosettes. Skolene er godt vant til å ta imot nye elever midt i året og vi vil kartlegge de elevene som kommer for å se om de kan gå rett inn i ordinære klasser eller om det blir nødvendig å opprette en mottaksklasse før de går over i ordinære klasser.

Noen har kommet

Så langt har rundt 30 ukrainske flyktninger, fordelt på et titalls familier, kommet til Sarpsborg. Alle disse bor nå privat hos slekt eller venner. Ingen er foreløpig bosatt gjennom avtaler med IMDi og ingen har kommet til Tuneheimen ennå.

Det er boligkontoret i Sarpsborg som skal sørge for at flyktninger med varig opphold får egnede boliger. Etter at kommunen gjorde det mulig å melde inn ledige utleieboliger, har det kommet inn over 80 tilbakemeldinger. I tillegg har kommunen egne boliger som kommer til å bli brukt til å huse flyktningene. Du kan fortsatt melde inn ledige, godkjente utleieboliger her (krever innlogging).