Start Kari chatbot Spør meg

>Fra 128 bostedsløse i 2012, til nesten ingen i 2018

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Fra 128 bostedsløse i 2012, til nesten ingen i 2018

04.06.2018

For seks år siden var det 128 personer som ikke hadde et sted å bo i Sarpsborg. I dag er nesten ingen bostedsløse.

Boligkontoret har utviklet en egen modell for å nå dette målet.
Denne modellen er en av tre saker fra Sarpsborg, som er nominert til innovasjonsprisen fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Prisen deles ut på Arendalskonferansen denne uken.

I dag er det aldri mer enn ti personer på venteliste, og de får som regel kjapt en kommunal bolig. Mange av de som var bostedsløse i 2012, eier bolig og har jobb.

Selv om det var 128 bostedsløse i 2012, var det ingen som bodde ufrivillig på gata. Mange var midlertidig innkvartert av NAV. De som ble bosatt i kommunal bolig, ble ofte bostedsløse igjen, enten fordi de ikke klarte å bo der, eller fordi de ikke skaffet seg bolig etter makstiden på tre år i kommunal bolig. Samtidig som det var for få kommunale boliger, økte leieprisene g det ble en forverret situasjon for vanskeligstilte på boligmarkedet.

- Det var det ikke så mange som klarte å skaffe seg bolig i løpet av tre år i kommunal bolig, og vi måtte tenke nytt for å veilede de ut på boligmarkedet, sier teamleder ved boligkontoret, Robin Brynhildsen.

På vei hjem, Sarpsborg

Boligkontoret satt sammen en gruppe fra flere enheter i kommunen og noen eksterne aktører. Sammen utviklet de en egen modell for å redusere antall bostedsløse.  Modellen har fått navnet På vei hjem, Sarpsborg.

  • Tildeler kommunale boliger på en annen måte. I stedet for å fordele bolig etter hvor lenge de hadde stått på venteliste, tildeler boligkontoret boliger etter hvem som passet til å bo det enkelte sted.
  • Veiledningsmappe til alle som hadde fått tildelt en kommunal bolig. Her får de tips og råd om hvordan de kan komme seg ut på boligmarkedet, hvordan søkeprosessene er og om støtteordninger.
  • Veiledningsmappe til alle som har fått startlån. Her står det om alt som skjer på visning, ulike boformer og budgivning. De forklarer også ulike ord og uttrykk som brukes i forbindelse med et boligkjøp.
  • Alle får en boligkontakt i kommunen som gir individuelle råd.

-Med enkle grep blir det lettere å forstå alt om støtteordninger, hvordan søkesøkeprosessen er og sin egen økonomi, sier teamlederen.

Han forklarer at de ofte så at det tok litt tid før de som hadde fått startlån, kjøpte egen bolig.

- Derfor mener vi det er viktig å veilede dem også etter de har fått startlån. Det er så mye nytt når man skal kjøpe en bolig. Det er ord og uttrykk man må forstå, det er fastrente, flytende rente og ulike boformer. Vi har også gitt råd hva man skal se etter på en visning og hva som er lurt å gjøre i en budrunde, sier han.

Den siste boligkontakten som ble ansatt ved boligkontoret har bakgrunn som eiendomsmegler.

- Det var noe vi valgte bevisst, slik at vi kan gi våre brukere de beste rådene.

Modellen har blitt lagt merke til

Det er mange som har lagt merke til boligkontoret i Sarpsborg. Andre aktører har kontaktet teamlederen for å sjekke om tallene virkelig stemmer.

Kommuner, sentrale myndigheter og andre aktører har besøkt boligkontoret i Sarpsborg og å se lære hvordan de har fått tallene så drastisk ned.

- Først og fremst er vi glade for å ha lykkes med å få ned antall bostedsløse, samt å gi personer med de største utfordringene en egnet bolig. At vi legges merke til i resten av landet gir oss mulighet til å dele erfaringer, og forhåpentligvis kan vår modell bistå med å hjelpe bostedsløse også utenfor Sarpsborg, sier teamlederen.