Finn ansatt

Kontakt oss

Åpningstider

Ledig stilling

Min side

>Forbud mot krepsing i Buerbekken 2019

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Disse tilbakemeldingene blir ikke besvart.
Ikke skriv noe personsensitivt.

Forbud mot krepsing i Buerbekken 2019

06.08.2019

Normal krepsesesong er fra 6. august til og med 14. september og krever tillatelse fra rettighetshaver/grunneier. For Buerbekken har grunneierne i år valgt å innføre krepseforbud

Dette gjelder strekningen fra og med renna ved den gamle sagtomta og ned til Hellevass bro. Begrunnelsen er at bestanden av fangbar kreps (minimum 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen) trolig er liten. Vannføringen i vassdraget var særdeles liten i fjor og det er mink i området som har forsynt seg grovt av bestanden. Rettighetshaverne har i fellesskap derfor kommet til at et hvileår er et av flere nødvendig tiltak for å opprettholde en best mulig edelkrepsbestand i vassdraget. For denne delen av vassdraget blir 2019 en hvileperiode.

Naturmangfoldvurdering

§ 6: «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5.»

§ 4: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.»

Sårbart art

Edelkrepsen er en sårbar art og finnes både på den norske og internasjonale rødlista over truede arter. Edelkrepsen er mest truet ute i Europa, men også i Norge har krepsebestanden gått kraftig tilbake de siste tiårene. På 1960-tallet var fangsten på mer enn 40 tonn årlig, mens det i dag fanges cirka 10-12 tonn. Forekomsten av kreps har blitt redusert med mer enn 75 prosent. Årsakene er krepsepest, forsuring og annen forurensning, fysiske inngrep og nedslamming/gjengroing av vassdragene. I de siste årene er det imidlertid tegn til bedring. I vassdrag hvor krepsepesten har herjet er krepsen blitt reetablert. Sure krepsevann har blitt kalket. Forurensning fra landbruk, husholdning og industri er kraftig redusert, og det har blitt bedre kontroll med fysiske inngrep i vassdragene

Krepsen er en verdifull ressurs, både kulturelt, rekreasjonsmessig og økonomisk. I mange områder har sensommerens krepsing og påfølgende krepselag lange tradisjoner. Ingen annen art i ferskvann oppnår tilsvarende priser, og gode krepse-lokaliteter har et betydelig økonomisk potensiale for rettighetshaveren. Videre er krepsen en indikator på at vassdragets helsetilstand er bra. Forekomst av en attraktiv art som kreps gir også rettighetshavere og brukere en ekstra motivasjon for å ta vare på vassdraget.