Kontakt oss

Åpningstider

Ledig stilling

Min side

Logo med snarvei til jubeleumsportalen

>Lytter seg fram til lekkasjer

Innhold

Leif Harald Bjørnlund lytter etter lekkasjer i Syrinveien. Foto: Christian Nicolai Bjørke

Leif Harald Bjørnlund lytter etter lekkasjer. To gullfargede sylindre legges på bakken og plukker opp buldring fra under bakken.

Sarpsborg kommune har tatt i bruk moderne teknologi for å stoppe lekkasjene. Foto: Christian Nicolai Bjørke

Ved hjelp av moderne teknologi loggføres alle lekkasjer. Dermed kan andre mannskaper komme og utbedre dem etter at rørleggerne er ferdige.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Lytter seg fram til lekkasjer

15.02.2017 av Christian Nicolai Bjørke og Morten Nilsen

På ti måneder har Leif Harald Bjørnlund og Frank Orefellen avslørt 127 lekkasjer. Det sparer Sarpsborg kommune for 3 millioner liter vann i døgnet.

I Syrinveien i Sarpsborg har to rørleggere hoppet ut av bilen. Leif Harald Bjørnlund har tatt fram noe som ligner på et kjempelangt stetoskop. I enden er det to gullfargede metallsylindre som han legger på bakken.

Den vanligvis pratsomme mannen blir taus et øyeblikk og lytter intenst.

– Jeg hører utrolig mye buldring her nede, sier han.

Frank Orefellen vipper opp kumelokket og heiser en lang metallstang ned i hullet, for deretter å legge øret inntil.

– Ja, her er det noe, sier han.

Vann forsvinner

De to rørleggerne jakter lekkasjer på heltid. Fra kum til kum i Sarpsborg kommune lytter de seg fram på kommunens rørnett. Hvert døgn produserer vannverkene på Baterød og Isesjø hele 24 millioner liter vann. Det er det samme som 96 olympiske svømmebassenger.

Arnfinn Oliversen er prosjektleder for arbeidet med å hindre lekkasjer i kommunenes rørnett.Men på grunn av enkelte gamle rør, noen fra helt tilbake til 1800-tallet, forsvinner mye vann før det når husstandene.

– Å lete etter vannlekkasjer og tette dem er et kontinuerlig arbeid. Det har vi alltid utført. Det vi har fått til nå er et stort og systematisk arbeid hvor to personer er tatt ut av daglig drift for å søke etter vannlekkasjer. I løpet av et drøyt år har vi tettet vannlekkasjer som tilsvarer drøyt tre millioner liter vann i døgnet, sier prosjektleder Arnfinn Oliversen (bildet).

I løpet av tre-fire år har mannskapene lyttet etter vannlekkasjer i hele kommunen. Deretter må de begynne forfra igjen.

– Da vi startet dette arbeidet hadde vi en lekkasjeprosent på cirka 50. Det vil si at omtrent halvparten av det rensede drikkevannet som vi pumpet ut fra vannverkene forsvant i lekkasjer. Målet er å komme under 20 prosent lekkasjer innen 2021. Det greier vi, sier Oliversen.

(Artikkelen fortsetter under)


Bruker moderne teknologi

Rørlegger Bjørnlund titter ned i kummen og ser an situasjonen.

– Noen av de eldste rørene er de beste, for på den tiden hadde de god tilgang på jern. Rør fra etter krigen er ofte ikke så gode, for da var det rasjonering på det meste, sier Bjørnlund mens han finner fram en gul metallsylinder fra bilen.

Inne i den er det en mengde følsomme lydsonder. Sylinderen plasseres med magneter på røret under bakken. Om natten, når det er få som dusjer eller vasker klær, kan sylinderen oppfatte suselydene fra en lekkasje.

Ved å plassere ut flere sylindere kan man finne ut hvor lyden er sterkest når man laster opp resultatene på datamaskinen – og dermed også hvor på vann-nettet lekkasjen er. Ofte med en nøyaktighet på én meter.

Samarbeider om beredskap

Sarpsborg kommune har et samarbeid om stabil drikkevannsforsyning til nabokommunene Fredrikstad og Moss i en beredskapssituasjon. For å oppfylle avtalen, hadde kommunen to valg: Bygge ut vannverket – eller stoppe lekkasjene. De valgte det siste.

Bjørnlund og Orefellen understreker at de ikke er alene om oppgaven.

– Det er mange folk fra kommunen som er engasjert i dette. Når vi er ferdig med vår jobb, kommer det andre og graver opp og tetter lekkasjen. Vi blir også tatt med på befaring før det skal legges ny asfalt, så vi kan sjekke om det er lekkasjer i området før den nye asfalten blir lagt, sier de.

Lekkasjer i private rør

Kommunens rørnett er hele 430 kilometer langt. Private vannrør utgjør omtrent like lang strekning. I arbeidet med å finne lekkasjer i kommunale vannledninger, kommer Bjørnlund og Orefellen også over lekkasjer i private rør. Prisen for en slik reparasjon kommer fort på 40.000 kroner, i noen tilfeller koster det opp mot 100.000 kroner, og det er en regning huseieren må betale.

– Folk tar det ganske bra, og er flinke til å fikse det raskt. Men det er ikke noe moro å banke på hos noen og gi en sånn beskjed, sier Bjørnlund.

Han roser innbyggerne for å være flinke til å si ifra hvis de mistenker lekkasjer.

– Dette er en dugnad for byen vår. Det langsiktige målet er å stoppe lekkasjer på til sammen 9 millioner liter vann i døgnet.

Men helt tett vil det aldri bli, ifølge Arnfinn Oliversen.

– Det vil alltid være små og noen større lekkasjer i slike rørnett. Men når vi tetter flest mulig lekkasjer kan vi produsere mindre drikkevann, øke beredskapet for slokkevann som vi trenger til branner, og å øke kapasiteten til reservevannforsyningen vi har sammen med nabokommunene, sier han.

 

PS! Hvis du hører sus i krana i kjelleren eller har dårlig vanntrykk i huset bør du mistenke lekkasjer. Du kan lytte etter sus ved å for eksempel sette en skrutrekker til krana og legge øret inntil.