Start Kari chatbot Spør meg

>Pellygata-prosjektet stoppet - planlegger på nytt

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Pellygata-prosjektet stoppet - planlegger på nytt

22.11.2017

Opprinnelig skulle arbeidene med å grave opp Pellygata ha startet nå begynnelsen av mai. Nå er prosjektet stoppet og det skal planlegges på nytt.

Politikerne i utvalget for plan, miljø og teknikk behandlet denne saken onsdag 9. mai og bystyret 24. mai. Her finner du saksdokumentet.

Dette er siste nytt:

7. mai 2018: Endring i planene

Her er hovedgrunnen til det:

Tilbudene for oppgradering av vei, vann og avløp i Pellygata med sidegater viser vesentlig økt kostnad ut over budsjett. Dersom prosjektet skal gjennomføres som planlagt må det tilleggsbevilges 16-20 millioner kroner mer enn budsjettet på 37 millioner kroner. Rådmannen mener at kostnaden ikke forsvarer gevinsten for å ta en så stor investering. I kommunedelplan for vei, vann og avløp er det slått fast at dersom gater skal graves opp i forbindelse med asfaltering, omgjøringer eller lignende, skal vann og avløpsledninger skiftes og separeres samtidig i den grad det er mulig. Ved å separere avløpsledningene unngår man blant annet at regnvann og drensvann blandes med øvrig kloakk og forbruksvann, og dermed sendes til rensing på Alvim renseanlegg. Vann- og avløpsledningene i Pellygata er ikke separert. For øvrig er ikke tilstanden på avløpsledningene så gamle at det er behov for å skifte de ut. Ledningene er fra tidlig på 1980- tallet og antatt levetid er 100 år. I sidegatene er ledningene eldre. Standarden på Pellygata er totalt sett relativt god.  Etter en kald vinter og mye busstrafikk er det få tegn til telehiv eller setninger, hvilket tyder på at dagens gate har en solid veioppbygging med bra utført jobb i 1980.

Rådmannen ønsker nå at kommunen skal jobbe på denne måten:

  • Hva er hensiktsmessig funksjon og bruk av Pellygata og tilstøtende gater, og som ivaretar nødvendig fleksibilitet i trafikkflyten?
  • Hvordan kan smart-teknologi benyttes for å bedre transportløsningene i området?
  • Hva er hensiktsmessige investeringer i Pellygata og de øvrige gatene?

Dette arbeidet vil gjøres i samarbeid med Sarpsborg Næringsforening og byselskapet iSarpsborg.

Rådmannen vil legge frem vurderingene i disse sakene til utvalg for plan, miljø og teknikk, formannskapet og bystyret høsten 2018.

Det er mange større og mindre byggeprosjekter som er i oppstartsfasen i Sarpsborg sentrum og flere byggeprosjekter er på gang. Kommunen har de siste årene erfart at det ofte utløser behov for midlertidige trafikkløsninger. Da er det uheldig om gatene er fysisk utformet slik at de ikke kan brukes på annen måte enn tiltenkt. Sarpsborg Næringsforening og iSarpsborg har gjennom bysamarbeidet bedt kommunen revurdere bruk og funksjon av enkelte gater i sentrum. Dette gjelder blant annet enveiskjørte gater.  Rådmannen ønsker å lytte til disse innspillene og vurdere andre løsninger for kjøremønster i sentrum.

26. februar 2018: Tilstandsregistrering

I ukene 9, 10 og 11 skal vi gjennomføre tilstandsregistrering av alle byggene i Pellygata.

13. februar 2018: Tilbud sendt til entreprenører

Vi har sendt tilbudsforespørsel til fem entreprenører. De har fått frist til 16. mars å levere inn tilbud. Kriteriene vi har satt for å få dette oppdraget er: pris 60 prosent og oppgaveforståelse/gjennomføring 40 prosent. Disse kriteriene er valgt og vektlagt fordi vi ønsker at entreprenøren skal vise hva og hvordan det er mulig å utføre arbeidene så godt som mulig, og så raskt som mulig.

I uke 12 (19.-23. mars) vil vi ha en evaluering og eventuelt dialog/forhandling av og med entreprenørene. Vi har et mål om å skrive kontrakt med valgt entreprenør i uke 14 (3.-6. april) og at arbeidene er i gang innen 2. mai.

29. november 2017: Utvalg for plan, miljø og teknikk

Redegjørelse for politikerne før anleggsstart. Valg av entreprenør er anslått til januar-februar 2018. Oppstart er anslått til mars-april 2018, men endelig fremdriftsplan utarbeides etter at entreprenør er valgt.

Her finner du saksdokumentene til det politiske møtet.

Dette var den opprinnelige planen

Dette gjør vi under Pellygata

Pellygata er ei gammel og viktig sentrumsgate. Nå er det blant annet på tide at den før nye vann- og avløpsrør. Her er det viktigste av det vi skal gjøre under bakken:

  • Gata har i dag ett felles rør for alt av kloakk, forbruksvann, regnvann og drenering. Alt blir i dag sendt til Alvim renseanlegg. Arbeidene vil bestå av å skifte ut eksisterende vannrør med en ny, samt skifte ut fellesledningen til to separate rør. Etter at gravingen er ferdig skal bare kloakk og forbruksvann sendes til Alvim renseanlegg.
  • Vi legger nye rør fra hovedrøret og inn til eiendommene langs gata. En del av eiendommene vil med dette få en tilfredsstillende avløpsløsning, mens andre vil få pålegg om å legge inn to rør hvor kloakk og forbruksvann skilles fra regnvann. Hvor mange som vil få pålegg vil bli avdekket når det blir tatt videoinspeksjon av de private rørene underveis som anlegget går frem.
  • Østfold energi vil legge fjernvarme i noen kvartaler, totalt 340 meter.
  • Det skal graves kabelgrøfter til nye lysmaster, kommunal fiberkabel og muligens for kabler fra andre aktører som Telenor, Hafslund og flere. Omfanget av dette jobbes det med og vil bli avklart før arbeidene starter. Prosjektet må i tillegg forholde seg til eksisterende kabler i gata.
Dette gjør vi på Pellygata

Når gravearbeidene er ferdig i et kvartal vil det bli lagt et midlertidig asfaltdekke. Først når alt er ferdig vil gata bli satt skikkelig i stand.

Her er det viktigste av det vi skal gjøre på bakken:

  • Hele veikroppen skal bygges opp med ny overbygning og asfalt. Fortau bygges opp med kantstein og heller. Det legges til grunn universell utforming ved utforming av fortau.
  • Hovedgata vil være énveiskjørt. Den er prosjektert med en kjørebane på 3,75 meter og med sykkelfelt på hver side på 1,5 meter, slik som i dag.
  • Det er begrenset bredde på Pellygata. Det er derfor ikke plass til beplantning i gata. Beplantning vil skje i sidegater i form av granittkasser med trær og blomster/stauder. Av driftsmessige hensyn er det lagt opp til like typer trær og blomster/stauder.
  • Pellygata er en del av satsingen i Bypakke Nedre Glomma. Det er et mål om bedret framkommelighet for gående, sykkel og kollektivtrafikk, økt sikkerhet for myke trafikanter, et mer attraktivt sentrum og minst mulig støy og forurensing. Pellygata ble vedtatt som hovedsykkeltrasé med tosidig sykkelfelt, mens busstraséen ble delt mellom Pellygata og Kirkegata.
Dette gjør vi i sidegatene

I tillegg til Pellygata vil vi utføre en del arbeid i sidegatene.

  • Annenhver gate på tvers av Pellygata og St. Marie gate énveiskjøres i hver sin retning og er omgitt av en ring med toveiskjørte gater. Glengsgata og Rosenkrantz gate er gjennomført som énveiskjørte gater i dag. Det vil bli gjennomført fra Sverres gate til Borggata. Hensikten er å skaffe plass til utvidede fortau, vegetasjon og parkeringsplasser gjennom å énveiskjøre gater i sentrum.
  • Det vil bli etablert fem nedgravde søppelsystemer i forbindelse med prosjektet. Plassering tilsier at ingen av dem som bruker systemene skal måtte gå mer enn cirka 75 meter.
  • Parkeringssone med bredde 2,5 meter vil bli på høyre side i kjøreretningen. Innsnevringen av sidegatene medfører at cirka 15 parkeringsplasser vil forsvinne i sentrumsbildet. Det skal etableres tosidig parkering til erstatning for deler av plassene som blir fjernet. Innenfor dagens avgiftssone gjøres dette i Jernbanegata mellom Pellygata og Oskars gate, og i Nansens gate mellom Pellygata og St. Marie gate.

Kontaktinformasjon

Prosjektleder, Sarpsborg kommune, Jorunn Olsen tlf. 952 53 138 jorunn.olsen@sarpsborg.com

Kommunikasjonsrådgiver, Sarpsborg kommune, Morten Nilsen tlf. 952 67 201 morten.nilsen@sarpsborg.com

Hvem var Sir John Henry Pelly?

Pellygata er en av paradegatene i Sarpsborg sentrum. Men hvem var Pelly?

Sir John Henry Pelly (1777-1852) kjøpte Borregaard i 1832 og bodde delvis der sammen med sin Lady Emma, åtte sønner og to døtre. I 1831 ga Borregaards tidligere eier, statsråd Rosenkrantz, nemlig opp og gikk til skifteretten. I april 1832 kjøpte det engelske handelshuset Pelly & Co godset til rett tid. Trelasthandelen og optimismen var stor de neste årene.

Sarpsborg fikk tilbake bystatusen i 1839 og i kraft av å være eier av Borregaard var Pelly sentral da bygrensen ble satt opp i 1839. Han sørget for å få Borregaard utenfor bygrensen og fikk store skattemessige fordeler av det.

Pelly kom fra Øst-London i England. Før, under og etter sin eiertid av Borregaard hadde han en stor og prestisjetung, internasjonal karriere. Blant annet var han sentralbanksjef i «Bank of England», leder for den største sjøfartsorganisasjonen «Trinity House», han var «Commissioner of the Lord Lieutenant of the City of London» - monarkens representant i militært forsvar og representasjon, magistrat i Essex, medeier i jernverk, øverste sjef for «Hudson’s Bay Company» - et av verdens eldste selskaper, og organiserte flere ekspedisjoner som blant annet oppdaget nordvest-passasjen. Han er omtalt som "den ukronede kongen av Canada som forandret landet for alltid".

Flere landområder, innsjøer, bygder, gater, skole og bro er oppkalt etter ham i Canada og Øst-London. I Sarpsborg har vi Pellygata.

I de gode årene bygget han opp en rekke større og mindre bedrifter i Sarpsborg. Sønnen Albert var kjøpmann og kemner. Sønnen Edmund var grosserer, veiinspektør og kemner. De to ble igjen i Sarpsborg da Pelly solgte Borregaard til sønnene i 1846. Edmund reiste som sistemann i 1851. Da var det kraftige nedgangstider og Borregaard var avertert til salgs samme høst og ble solgt i 1853 for drøyt 193.000 spesidaler til det engelske firmaet Sewell Brothers.