>Utendørsutstilling om tømmertunnelen i Eidet

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Utendørsutstilling om tømmertunnelen i Eidet

16.08.2017 av Morten Nilsen

Onsdag 16. august åpnet utendørsutstilling om tømmertunnelen i Eidet. Området rundt munningen av tømmertunnelen i Eidet er også pusset opp.

Den gamle smia ved tømmertunnelen i Eidet var onsdag fullsatt av mennesker som ville høre mer om hvordan tømmerfløtingen foregikk i gamle dager. Hovedforedraget var ved Per Folkestad, som blant annet snakket om faren Gustavs virke som bestyrer på tømmertunnelen etter krigen.

– Min far fikk et råd som ung mann da han tenkte på om han skulle fortsette som fløter. Rådet gikk ut på at det var to yrker i Norge som kom til å bestå i evig tid: jernbanen og fløtevirksomheten. Vel, her er vi i dag, sier Per Folkestad.

Utendørsutstilling

ROSES: Per Lundh og Per Folkestad fra venneforeningen og Morten Skadsem fra Østfoldmuseene fikk ros og påskjønnelse for arbeidet som er lagt ned for tømmertunnelen. Foto: Christian Nicolai Bjørke

Tømmertunnelen i Eidet ble bygd i 1905-1908 og var i drift til 1984. Etter å ha ligget brakk i mange år, tok en venneforening tak i situasjonen – med rådgivning og økonomisk bidrag fra Fylkeskonservatoren i Østfold og Sarpsborg kommune.

I tillegg til restaurering av bygninger og forskjønnelse av området, kunne de onsdag presentere 12 skilt med tekst og bilder til formidling av den unike historien.

Utendørsutstilling

SKILTET: Nye, informative skilt forteller historien om tømmerfløtinga. Foto: Christian Nicolai Bjørke

Derfor laget de tunnel

Tømmertunnelen var en fløtningsteknisk løsning på et gammelt problem med å få tømmeret i Glomma trygt forbi Sarpsfossen. Anlegget i Eidet var et viktig ledd i tømmertransporten fra innlandet til treforedlingsindustrien rundt Oslofjorden og var i sin tid en betydelig arbeidsplass i tidligere Tune kommune.

Gjennom den 3,2 km lange tunnelen ble det i høysesongen fraktet hele 300.000 tømmerstokker i uka.

Utendørsutstilling

UTLØP: «Bygget i Haakon VII 1-3. regjeringsaar» står det på portalen der tømmeret kom ut. Foto: Christian Nicolai Bjørke

Det kom anleggsfolk helt fra Setesdalen og Trøndelag for å jobbe med dette prosjektet som det tok drøyt to år bygge. Anleggsperioden ble avsluttet i 1908, i Haakon 7. tredje regjeringsår som det står på «portalen» som markerer slutten på den 3.170 meter lange tunnelen ved Eidet i Visterflo.

Utendørsutstilling

SLEKT: Oldefaren til Mats og Oskar Høistad Dahlmann jobbet med fløting. Her står de foran et av skiltene som forteller historien om oldefarens arbeidsplass. Foto: Christian Nicolai Bjørke

Transportbånd og hestekraft

Dette var ikke bare et pionerarbeid, men også en tøff jobb for anleggsarbeiderne. To steder ble det sprengt ei sjakt ned til der tunnelen skulle gå, mellom Isnesfjorden og Eidet. Gjennom disse sjaktene, som var 40 og 90 meter dype, ble steinmassene halt opp ved hjelp av transportbånd og hestekraft. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra karbidlamper.

I en informativ folder som Tune historielag har laget, står det å lese at antallet stokker gjennom tunnelen per år avspeiler konjunktursvingningene, værforhold og politiske forhold. Det var glansår under gjenreisningen etter siste krig, og i 1953 ble det ekspedert over sju millioner stokker.

Utendørsutstilling

FLØTE-VENNER: Mange møtte opp til lanseringen av de nye informasjonsskiltene på Eidet. Foto: Christian Nicolai Bjørke

Konstruktøren av tømmertunnelen i Eidet, den senere direktøren i Fredrikstad Tømmerdireksjon, ingeniør Wilhelm Blakstad, ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for sitt arbeid.

Innløpet til tunnelen i Isnesfjorden er gjerdet inn. Det er gode sikkerhetsmessige grunner til at det er inngjerdet. 14. juli 1955 ramlet fløteren Anton Hansen ned i innløpet og kom mirakuløst nok ut av utløpet i Eidet relativt uskadd og i live.