Kontakt oss

Åpningstider

Ledig stilling

Min side

>Hageavfall

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Hageavfall

02.01.2019

Nå kan beboere i nesten hele Sarpsborg melde seg på hageavfallsordningen.

Det er gratis for privathusholdninger i Sarpsborg å levere kvist, løv, trær og røtter til Gatedalen miljøanlegg. Plastsekker med hageavfall må tømmes ved levering, og tomme sekker kan kastes i avfallsbeholder på hageavfallsplassen.

Hvis du ønsker en egen beholder for hageavfall hjemme, kan du melde deg på hageavfallsordning.

Slik melder du deg på

  • Benytt dette skjemaet: 
    Skjema for renovasjonsordning 
  • Velg "Nytt abonnement" 
  • Velg "Beholder for hageavfall" i venstre nedtrekksmeny
  • Klikk neste og skriv inn navn, adresse, tlf.nr. og epost
  • Klikk sammendrag, deretter "Send inn".
  • Du kan også ringe servicetorget på tlf. 69 10 80 00.

Disse områdene i Sarpsborg kan være med

Her er alle områdene i Sarpsborg som kan være med i hageavfallsordningen: Hafslund, Bede, Borgenhaugen, Klavestadhaugen, Vern, Sandbakken, Surfellingen, Kalabanen-området, Brusemyrkroken, Grønlia, Kløvningsten, Høysand, Stasjonsbyen, Guslundåsen, Opsund, Hafslundsøy, Lande, Kurland, Brevik, sentrum, Yven, Hannestad, Tindlund, Grålum, Greåker og Bjørnstad.

Om hageavfallsordningen

Ordningen er frivillig, og de som velger å delta får utlevert en 360 liters beholder på hjul. I denne samler husstanden hageavfallet. (Gress, løv og småkvist. Ikke sand, jord og stein.) 

Hageavfallsordningen gjelder kun for husstander i tettbebygde strøk.

Kommunen henter henter hageavfallet i beholderen hver 14. dag, fra påske til 1. november. Sjekk Tømmekalenderen for eksakte datoer for din adresse. Hageavfall tømmes på samme bil som restavfall, men i eget kammer på bilen. 

Mer om ordningen

Årsaken til at Sarpsborg kommune ønsker å hente hageavfallet ute hos husstandene, er at Gatedalen miljøanlegg årlig har svært mange besøkende som leverer hageavfall. Faktisk rundt 20.000 slike besøk. Dette innebærer mye bilkjøring og utslipp av klimagasser.

Ved å etablere innsamlingsruter, kan transport og utslipp reduseres. Og den enkelte husholdning kan bruke tiden sin på andre gjøremål enn å transportere hageavfall til Gatedalen.

Dessuten håper kommunen at ordningen skal bidra til å redusere den ulovlige praksisen med å dumpe gress og annet hageavfall i veiskråninger og liknende.

Smarte tips om bruk av dunken

Ikke overfyll beholderen

  • Avfallet skal lagres oppi dunken slik at lokket lukkes. Grener og kvister skal ikke stikke langt utenfor. Når avfallet ikke lagres oppi dunken blir den vanskelig å håndtere for renovatøren.

Sortér riktig

  • Hageavfallet skal ikke inneholde mengder av stein, jord og andre typer masse. Massene gjør dunken svært tung slik at den lett går i stykker ved tømming. Tyngden gjør også dunken lite håndterbar.

Pris

Se priser for hageavfall under "Renovasjon" i denne lenken.

Merk: Beholderen må oppbevares av abonnenten i vinterhalvåret. Ellers påløper nytt oppstartsgebyr året etter.

Næringsdrivende må betale for levering av hageavfall. Se priser for næringsavfall.

Forbudt å dumpe i naturen

Vær oppmerksom på at det er forbudt å dumpe hageavfall i naturen.

Når en hageplante er for stor eller på annen måte overflødig graves den opp, og mange slenger den dessverre utenfor hagegjerdet på uoffisielle fyllplasser eller i veikanter, skogkanter og strandkanter der hageavfallet er til liten sjenanse. Det er i henhold til Forurensningsloven forbudt å kaste hageavfall i naturen utenfor egen tomt enten avfallet dumpes på privat eller kommunal grunn. Overtredelse er straffbart.

De fleste fremmede artene vi har i Norge er karplanter. Mange av disse har i årevis blitt dyrket i hager og parker, og vært til glede for både mennesker og dyr. Utfordringen er når disse fremmede plantene er på vei over hagegjerdet og påvirker hjemlige arter og naturtyper negativt. Veien fra hageavfallshaugene og ut i norsk natur er kort og kan derfor føre til uønsket spredning av hageplanter. Hjemlige arter blir utkonkurrert og biologisk mangfold går tapt. Hageavfallshauger er også perfekte yngleplasser for flere uønskede arter som f.eks. brunskogsnegl (Arion vulgaris).

Hindre spredning av fremmedarter i naturen

Planter som selv er i stand til å spre seg til nye områder kalles hagerømlinger.

Frø, frukter eller sporer spres med vind, og via fugler og andre dyr. Eksempel på en art som de senere åra har spredt seg er kanadagullris (Solidago canadensis). Den ble innført som hageplante, og har siden spredt seg til store områder der den fortrenger alle andre arter og forhindrer etableringen av busker og trær. En populær krydderplante, spansk kjørvel (Myrrhis odorata), er enda et eksempel på en art i spredning. Den fortrenger omtrent alle andre urteaktige karplanter der den etablerer seg, og arten er en gjengroingsart i kulturmarkseng, en truet naturtype. Andre vanlige hagerømlinger er kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), rynkerose (Rosa rugosa), parkslirekne (Reynoutria japonica), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera), hagelupin (Lupinus polyphyllus), gravmyrt (Vinca minor), fagerfredløs (Lysimachia punctata) og russekål (Bunias orientalis) .

For å hindre at hageplanter spres i naturen i Sarpsborg er det viktig å levere hageavfallet til Gatedalen miljøanlegg eller benytte seg av hageavfallsordningen i de områdene der det tilbys. På grunn av faren for at frø overlever en kompostering  skal man ikke behandle planter som står på fremmedartslista som hageavfall men som restavfall. Fremmedartslista viser hvilken risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge (økologisk risiko). Disse plantene bør leveres til forbrenning, enten ved at de legges i restavfallsbeholder hjemme, eller leveres som "brennbart restavfall" hos Gatedalen miljøanlegg.