Finn ansatt

Kontakt oss

Åpningstider

Ledig stilling

Min side

>Hva er du bekymret for og hvor er det hjelp å få?

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Hva er du bekymret for og hvor er det hjelp å få?

25.10.2018

Her er informasjon om ulike temaer som man kan være bekymret for.

Bekymringsmelding

Hver dag som går uten at vi gjør noe for et barn vi er urolig eller bekymret for, kan være en dag for mye. 

Les mer om bekymringsmelding til barneverntjenesten her.

Søke helse - og omsorgstjenester 

Når du søker helsetjenester i Sarpsborg kommune, skal du beskrive din situasjon og hva som er viktig for deg. Sammen med deg kan vi vurdere hvilke tjenester som passer best. Du kan søke med elektronisk søknadsskjema eller et papirskjema.

Søk helse- og omsorgstjenester her.

Nedsatt funksjonsevne

Team livslange tjenester følger opp og gir tjenester til familier som har barn med nedsatt funksjonsevne, samt voksne utviklingshemmede og autister når de er ferdig med skole eller flytter i egen bolig. Teamet skal bidra til at brukerne får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Les mer om team livslange tjenester her.

Les mer om barn med bistandsbehov

Hvor er det hjelp å få for personer med nedsatt funksjonsevne?

Forvaltning og utvikling

Enhet forebyggende

Alternative skolearenaer -forsterket skole

Enhet spesialpedagogisk hjelp førskolebarn.

PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage, skole og voksenopplæring)

Rus og psykisk helse

Det er flere flere enheter i kommunen som jobber for å hjelpe deg. Du kan kontakte helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten, familiesenterne, Enhet alternative skolearenaer eller Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse.

Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse gir tjenester til mennesker med psykiske lidelser/ vansker og ruslidelser. Det er mulighet for å ta direkte kontakt på telefon med lavterskel rus og psykisk helse:

Telefonnummer lavterskel rus og psykisk helse: 982 16 325

Les mer om Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse.

Hvor det er hjelp å få for personer med rus og psykisk helse-utfordringer?

Helsestasjon for ungdom

Skolehelsetjenesten

Forebyggende tjenester - familiesenter

Kompetansesenter rus og psykisk helse

Enhet alternative skolearenaer 

Les mer om hvor det er hjelp å få her - PDF

Foreldreveiledning

Hver alder sin sjarm og sin utfordring. Det er mye man lurer på som foreldre. I kommunen er det mange som kan svare på mange av disse spørsmålene

Hvor er det hjelp å få for foreldre?

Gravid, fødsel og tiden etter fødsel

Helsestasjon, familiesenter (enhet forebyggende)

Barnehage

Barnevern

Hvis barnet har en funksjonsnedsettelse, kontakt Team livslange tjenester

Helsetjenester til barn og unge

PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage, skole og voksenopplæring)

Sykdom

Fastlegen, legevakt og sykehus kan hjelpe deg.

Kontakt først fastlegen, dersom det ikke er akutt. Er det akutt, ring 113. 

Økonomisk bistand/tilskudd

Ulike støtteordninger

Les om ulike støtteordninger fra NAV.

Har barnet ditt omfattende omsorgsbehov, kan du ha rett på omsorgsstønad. Les mer om omsorgsstønad her.

Redusert barnehagepris

Redusert SFO-pris

Les om ulike støtteordninger for kultur og idrett

Spesialpedagogisk hjelp

Dersom du/dere er tror at barnet ditt trenger ekstra hjelp og støtte utover vanlig tilbud/stimulering, barnehage-/skoletilbud, kan barnet ha rett til spesialpedagogisk hjelp eller opplæring. Ta kontakt med:

Spesialpedagogisk hjelp barnehage:
  • Kontakt fagpersonell i barnehagen, de vil kunne informere og bistår deg/dere for videre utredning av bekymring.
  • Hvis barnet ikke går i barnehage, kontakt familiesenteret/helsesøster, de vil kunne informere og bistå deg/dere for videre utredning av bekymring.
  • Foreldre kan ta direkte kontakt
Spesialpedagogisk opplæring på skolen:
  • Kontakt fagpersonell i skolen, de de vil kunne informere og bistår deg/dere for videre utredning av bekymring.
  • Foreldrene kan også ta direkte kontakt med PPT

Skolevegring/bekymringsfullt fravær 

Slike problemer ser ikke ut til å ha sammenheng med kjønn, alder, evner, økonomisk eller etnisk bakgrunn. Det ser heller ikke ut til at lærevansker er en vanlig årsak, selv om det noen ganger kan bli en følge hos barn som er mye borte fra skolen.

Mer om skolevegring
  • Det er ikke uvanlig at problemet først blir synlig etter en ferie, kortvarig sykdom eller annet skoleavbrudd.
  • Andre utløsende faktorer kan være stressende opplevelser, flytting, at det skjer noe alvorlig i familien eller slekta, eller at et kjæledyr dør.
  • Ofte er plagene kroppslige. Det kan være hodepine, magesmerter, kvalme, skjelving, svetting, kortpustet, ryggsmerter, brystsmerter, søvnvansker, sår hals eller andre plager som gjør at de ønsker å være hjemme fra skolen.
  • Noen ganger reagerer barnet på å bli motsagt med sinne, gråt, engstelse og protest.
  • Det hender også at barn later som at de går på skolen – men holder seg borte i «hemmelighet».
  • Begrunnelsen stort sett alle skolevegrere gir, er at skolegangen medfører følelsesmessig ubehag i en eller annen form. Problemene kan ofte begynne i det små med timefravær, men kan utvikle seg og bli så store at barna til slutt nekter helt å gå på skolen. Noen opplever også problemer på hjemmearenaen som gjør det vanskelig å komme til skolen.

Skolevegring kan defineres ved en eller flere av følgende situasjoner:

  • Fullstendig fravær fra skolen i minst to uker, uten gyldig fravær.
  • Når barnet går på skolen, men forlater skolen i løpet av dagen.
  • Når barnet viser store atferdsproblemer med å komme seg på skolen, uttrykt med sinne, gråt, engstelse, protest og frustrasjon.

Kilder: docplayer.me, Statsped - PDF og Utdanningsforskning

Hvor er det hjelp å få for de som vegrer seg for å gå på skolen?

Årsakene til hvorfor eleven ikke vil gå på skolen må kartlegges og tas tak i slik at det ikke utvikler seg til langvarig fravær.

  • Tett samarbeid mellom skole og foreldre er helt vesentlig.
  • Ofte er det behov for hjelp fra støtteinstanser som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). De har et eget skolevegringsteam
  • helsesøster
  • lege
  • barnevern
  • barne- og ungdomspsykiatri (BUP).

Flerfaglig samarbeid gjør det lettere å identifisere og iverksette tiltak fra flere innfallsvinkler, gi veiledning og konkret hjelp.

Utfordrende adferd

Atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende- eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt, skriver Oslo universitetssykehus.

Les mer på universitetssykehuset nettside om utredning, behandling og oppfølging.

Les også om atferdsvansker på nettsiden til Utdanningsforskning.

Hvor er det hjelp å få for personer som har atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser?
Adferdsvansker hos personer nedsatt funksjonsevne

Kontakt Team livslange tjenester.

Språk/kommunikasjonsvansker

Språkvansker eller kommunikasjonsvansker innebærer at språkferdigheter er svakere enn forventet for alderen. Språk og talevansker er vanlig hos små barn.

Språkvanskene handler om problemer med å forstå språk, utrykke seg muntlig og uttale språklydene, skriver Folkehelseinstituttet.

For mange barn går språkvanskene over i løpet av det første skoleåret, men for noen vil vanskene vedvare og de vil kunne utvikle lese- og skrivevansker.

Les mer om språkvansker på Folkehelseinstituttets nettside.

Mer om språkvansker

For noen barn kan ikke språkvanskene knyttes til åpenbare årsaker som f.eks. hørseltap, epileptiske anfall, munnmotoriske vansker, utviklingsvansker som autisme-spekterforstyrrelser, Down syndrom og utviklingshemming. Dette gjelder også for barn som er flerspråklig.

Variasjonsbredden i språkutvikling og språkferdigheter er stor. Noen barn bruker lenger tid på å lære seg å snakke, eller har såpass store avvik at de har språkvansker, skriver Folkehelseinstituttet.

Forskjellige utfordringer med språket:

  • Barna kan ha vansker med å snakke og utrykke seg, men språkforståelsen er god.
  • Vansker med å forstå. I de fleste tilfeller vil en også være svakere til å utrykke seg.
  • Vansker med å uttale språklydene

Noen kjennetegn på språkvansker:

  • Uttalevansker, svikt i presisjon, ordleting – stamming som starter i barnealderen
  • Svakt/sviktende ordforråd
  • Snakke i hele setninger og grammatikk (når tale i hele setninger forventes)
  • Liten språklig bevissthet – vansker med bruk av språket i sosial sammenheng
  • Fortellerevne eller dårlig hukommelse
  • Mangelfull eller spesiell kommunikasjon

Disse vanskene skal være så alvorlige at de påvirker funksjonell kommunikasjon, sosial deltagelse, skolefaglig mestring og yrkesutførelse.

Er du bekymret? Her er noen råd:

Ta kontakt med familiesenteret der du bor, eventuelt fastlege. Få barnets hørsel grundig sjekket

  • Be eventuelt om henvisning til Øre-nese-hals-avdeling ved lokalt sykehus
  • Snakk med personell i barnehage, be eventuelt om en kartlegging av språket til barnet ditt av pedagogen i barnehagen
  • God språklig bevisstgjøring, lesestunder og fokus på lyder
  • PPT bidrar med ressursgruppemøter. Her drøftes barnets utfordringer, og foreldre/foresatte kan få råd om tiltak
  • Bruk språket aktivt hjemme, gi barnet mange ulike erfaringer slik at barnet kan koble erfaringer med begreper.
  • Snakk om hendelser sammen.
  • Det er viktig at foreldre/foresatte ikke venter, men drøfter med fagpersoner hvilke vansker de ser hos barnet og hva de er bekymret for.

Les mer om språkvansker her:

Språkvansker - Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Typisk språkutvikling hos barn - Institutt for lingvistiske og nordiske studier

http://www.kunnskapsbanken.net/favicon.ico

https://www.fhi.no/studier/sol/sprakvansker-hos-barn---faktaark/

Mobbing

Mobbing kan skje på mange ulike steder, for eksempel i barnehagen, på skolen, på skoleveien, på trening, på internett og på sosiale medier.

Det viktigste du kan gjøre er å si fra til en voksen.

Les mer om mobbing her.

Mobbing kan for eksempel være:
  • å bli baksnakket
  • å få spredt et rykte om seg
  • å bli holdt utenfor
  • å bli presset eller truet til å gjøre ting for andre som en ikke vil
  • å bli kalt noe stygt eller få en stygg kommentar for eksempel om utseende, klær, tro, eller dialekt
  • å bli slått, dyttet eller pirket på
  • å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt
  • å ikke få være med i grupper på sosiale medier
  • å aldri få kommentarer eller likes på bilder eller andre ting
  • å få sårende eller stygge meldinger, bilder og videoer
  • at noen sprer bilder eller video av noen som er nakne

Kilde og mer informasjon: Utdanningsdirektoratet

Her er en liste over mulige kjennetegn på at noe er galt:
  • Vil ikke gå på skolen/barnehagen
  • Er redd for å gå til og fra skolen
  • Går omveier til og fra skolen
  • Mister eller har ødelagte bøker, leker eller klær
  • Unngår venner og andre barn
  • Blir fort sint
  • Mister selvtillit
  • Har mye vondt i magen eller hodet
  • Sliter med å sove
  • Har sår, skrammer og blåmerker
Hvor er det hjelp å få om man har spørsmål om mobbing?

Dersom du har mistanke eller forstår at barnet ditt mobbes, ta snarest kontakt med barnehagen eller skolen.

Sarpsborg kommune har også et Samhandlingsteam for barn og unge det er knyttet bekymring til. Teamet kan bistå barn, foresatte og skoler/barnehager i alvorlige mobbesaker.
Se mer informasjon om samhandlingsteam her.

Fylkesmannen i Østfold behandler klager vedrørende mobbesaker. Du må alltid ta kontakt med skolen eller barnehagen først.
Du finner mer informasjon om fylkesmannen her.

Østfold fylkeskommune har opprettet en stillinger som mobbeombud for grunnskolene og videregående skoler i Østfold.
Les mer om mobbeombudet her.

Konfliktrådet i Østfold og Follo kan også hjelpe til i mobbesaker.
Ser mer informasjon om konfliktrådet her. 

Andre nyttige nettsteder:

Utdanningsdirektoratet

ung.no

medietilsynet.no

hjelptilhjelp.no

http://www.fug.no/

barneombudet.no

https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/mobbing/konsekvenser-av-mobbing/

Lese- og skrivevansker (dysleksi)

Mange elever i skolen opplever vansker med lesing og skriving. For å finne ut mer om lese- og skrivevanskene og hvordan en skal hjelpe eleven, må elevens vansker kartlegges nærmere. Lese og skrivevansker skal alltid tas alvorlig, lesing og skriving er kanskje vårt viktigste redskap i et selvstendig liv, og kan være en del av andre vansker, eller være spesifikke.

Mer om lese- og skrivevansker

Spesifikke lese- og skrivevansker kalles ofte dysleksi og kjennetegnes bl.a ved at vanskene vedvarer over tid, til tross for god opplæring.

De som har lese- og skrivevansker har ofte problemer med å oppfatte og bearbeide språklyder. Når eleven skal lære å lese, kan eleven ha vansker med å huske bokstavenes lyder, lytte ut lyder i ord eller å trekke sammen lyder til ord. Noen elever melder også om at bokstavene "bytter plass på linja", og andre klarer ikke få lydene til å gi mening i hele meningsbærende setninger. Da kan det også dreie seg om ytterligere problemer med språk- og begrepsforståelse som et tillegg til lesevanske. Mange elever som har språk- og begrepsvansker, har også lesevansker.

Hvor er det hjelp å få for personer med lese- og skrivevansker?

Kontakt skole eller eventuelt PPT. Skolen kan også ta videre kontakt med PPT.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage, skole og voksenopplæring.

Kilder og mer om dette temaet her: Dysleksinorge.no, Tiltak PPT, Rettigheter-dysleksinorge

Andre tilleggsvansker

Flere barn og ungdom med f.eks ADHD har også f.eks lese- og skrivevansker, spesifikke vansker i matematikk, atferdsvansker, angst, depresjon, og noen har også problemer med tics, Tourette syndrom og andre tilstander.

Følgetilstander eller tilleggsvansker er nødvendig å kartlegge for at elever skal ha best mulig utbytte av opplæringen.

Hvor er det hjelp å få for andre tilleggsvansker?

Vanligvis foretar PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) kartlegging av følgetilstander. 

Barn og ungdom kan bli henvist til BUPP.

Vold i nære relasjoner

Hvis du mistenker at noen er utsatt for vold, skal du melde dette videre. Du kan gjøre en forskjell. Her er informasjon om hva du bør gjøre og hva du skal se etter.

Her er en oversikt over flere kampanjer og hjelpetilbud.

Kriminalitet

Her finner du informasjon om hvordan Sarpsborg kommune og Sarpsborg politistasjon samarbeider om forebygging av kriminalitet.

Du er ikke alene

Det finnes mange som har det akkurat som deg eller ditt barn, og det finnes mange interesseorganisasjoner hvor du kan lære mer om teamene, møte andre og dele erfaringer. 

Andre nyttige lenker

http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn

http://www.jegvet.no/

https://snakkemedbarn.no/