>Pellygata-prosjektet

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Disse tilbakemeldingene blir ikke besvart.
Ikke skriv noe personsensitivt.

Pellygata-prosjektet

26.11.2021

Slik er prosjektet for Pellygata med noen av sidegatene.

Bystyret bestemte dette 18. november 2021:

  • Pellygata oppgraderes fra Torggata og så langt øst det er mulig innenfor eksisterende bevilgning på 20 millioner kroner.
  • Det settes av 1 million kroner til regulering av den østligste delen av gata (ved Esso), som dekkes av eksisterende bevilgning til strategiske oppkjøp og utvikling av eiendom.

Bystyret har tidligere vedtatt å bruke 20 millioner til hele gaten. Gjennom prosjekteringen ble det avklart at prosjektet ikke kunne gjennomføres fullt ut innenfor denne bevilgningen. Tidligere kostnadsestimat basert på erfaringstall har vist seg å være for lavt, og økte råvarepriser har også fordyret prosjektet.

Arbeidene vil da starte i Torggata i vest, og det er forventet at gata vil kunne oppgraderes fram til kryss med Sverdrups gate eller Håkons gate.

Forskjønnelse, buss og sykkel

Målet for arbeidet var bedret framkommelighet for gående, sykkel og kollektivtrafikk, økt sikkerhet for myke trafikanter, et mer attraktivt sentrum og minst mulig støy og forurensing. Dette bygger opp under sentrumsplanens mål og strategier om å styrke offentlige byrom, tilrettelegge for gående og syklende og utvikle en attraktiv by med fokus på miljøvennlige transportløsninger.

Blant annet skal dette prioriteres:

  • Universell tilgjengeliget i Pellygata og gode og trygge krysningspunkt for myke trafikanter skal prioriteres.
  • I utviklingen av Pellygata velges det belysning som bidrar til gode og trygge byrom.
  • Det velges planter og trær til forskjønning i Pellygata som er allergivennlige og innsektsvennlige.

I Pellygata skal sykkelfelt mot enveisreguleringen opprettholdes, mens sykkelfelt ut av byen erstattes av et sambruksfelt for buss, bil og sykkel. Det vil i tillegg bli plass til et plantefelt for beplantning, sittebenker og lignende.

Skisse for Pellygata.

Oppgradering av sidegate

Sidegaten Nils Hønsvaldsgate og Asbjørn Halvorsens plass er oppgradert fra gateparkering attrativt byrom.

Kontaktinformasjon

Prosjektleder, Sarpsborg kommune, Jan Aage Sørensen tlf. 90 77 93 93
jan-aage.soerensen@sarpsborg.com

Kommunikasjonsrådgiver, Sarpsborg kommune, Morten Nilsen tlf. 95 26 72 01 morten.nilsen@sarpsborg.com

Hvem var Sir John Henry Pelly?

Pellygata er en av paradegatene i Sarpsborg sentrum. Men hvem var Pelly?

Sir John Henry Pelly (1777-1852) kjøpte Borregaard i 1832 og bodde delvis der sammen med sin Lady Emma, åtte sønner og to døtre. I 1831 ga Borregaards tidligere eier, statsråd Rosenkrantz, nemlig opp og gikk til skifteretten. I april 1832 kjøpte det engelske handelshuset Pelly & Co godset til rett tid. Trelasthandelen og optimismen var stor de neste årene.

Sarpsborg fikk tilbake bystatusen i 1839 og i kraft av å være eier av Borregaard var Pelly sentral da bygrensen ble satt opp i 1839. Han sørget for å få Borregaard utenfor bygrensen og fikk store skattemessige fordeler av det.

Pelly kom fra Øst-London i England. Før, under og etter sin eiertid av Borregaard hadde han en stor og prestisjetung, internasjonal karriere. Blant annet var han sentralbanksjef i «Bank of England», leder for den største sjøfartsorganisasjonen «Trinity House», han var «Commissioner of the Lord Lieutenant of the City of London» - monarkens representant i militært forsvar og representasjon, magistrat i Essex, medeier i jernverk, øverste sjef for «Hudson’s Bay Company» - et av verdens eldste selskaper, og organiserte flere ekspedisjoner som blant annet oppdaget nordvest-passasjen. Han er omtalt som "den ukronede kongen av Canada som forandret landet for alltid".

Flere landområder, innsjøer, bygder, gater, skole og bro er oppkalt etter ham i Canada og Øst-London. I Sarpsborg har vi Pellygata.

I de gode årene bygget han opp en rekke større og mindre bedrifter i Sarpsborg. Sønnen Albert var kjøpmann og kemner. Sønnen Edmund var grosserer, veiinspektør og kemner. De to ble igjen i Sarpsborg da Pelly solgte Borregaard til sønnene i 1846. Edmund reiste som sistemann i 1851. Da var det kraftige nedgangstider og Borregaard var avertert til salgs samme høst og ble solgt i 1853 for drøyt 193.000 spesidaler til det engelske firmaet Sewell Brothers.