Før katastrofen strakte landskapet seg videre ut mot fossen. Under sand og grus lå det kvikkleire som gjennom tusener av år var blitt ustabil. En fuktig høst og vinter gjorde at leira ga etter og om lag 1,2 millioner kubikkmeter masse gled ut i elva.

Herregården Borregaard stammet fra middelalderens kongsgård. I 1312 ga kong Håkon 5. gården til svigersønnen Havtore Jonsson. Selv om byen ble flyttet i 1567 forble herregården her ved fossen og eierskapet til fossen ga muligheter for mølle- og sagdrift. Borregaard ble beskrevet som en storslått tømmer- og bindingsverksbygning med tårn og spir, men alt forsvant i skredet i 1702.

Eieren Jens Wernersen og hans gravide kone klarte å komme seg i sikkerhet og berget en kiste med gamle dokumenter og sølvmynter. Barnet ble født dagen etter, men overlevde ikke. Omlag 15 personer og 200 husdyr omkom i skredet.