Pellygata-prosjektet

Pellygata - en miljøgate i Sarpsborg sentrum. På denne siden kan du lese mer om prosjektet.

Slik blir nye Pellygata

 Dette har bystyret bestemt:

• Pellygata oppgraderes fra Torggata og så langt øst det er mulig innenfor eksisterende bevilgning på 20 millioner kroner.
• Det settes av 1 million kroner til regulering av den østligste delen av gata (ved Esso), som dekkes av eksisterende bevilgning til strategiske oppkjøp og utvikling av eiendom.

(vedtatt Bystyret 18. november 2021).

Forskjønnelse, buss og sykkel

Målet for arbeidet med Pellygata er bedret framkommelighet for gående, sykkel og kollektivtrafikk, økt sikkerhet for myke trafikanter, et mer attraktivt sentrum og minst mulig støy og forurensing. Dette bygger opp under sentrumsplanens mål og strategier om å styrke offentlige byrom, tilrettelegge for gående og syklende og utvikle en attraktiv by med fokus på miljøvennlige transportløsninger.

Blant annet skal dette prioriteres:

• Universell tilgjengeliget i Pellygata og gode og trygge krysningspunkt for myke trafikanter skal prioriteres.
• I utviklingen av Pellygata velges det belysning som bidrar til gode og trygge byrom.
• Det velges planter og trær til forskjønning i Pellygata som er allergivennlige og innsektsvennlige.

I Pellygata blir det sykkelfelt med rødt dekke, ved siden av et sambruksfelt for buss og bil. 

Klikk for å lese mer om plantefelt i Pellygata

Pellygata skal forskjønnes med planter og trær som er allergi -og innsektsvennlige. Konsulent har i samråd med kommunen utarbeidet forslag til grøntfelt som inneholder ulike soner med vegetasjon og møblering - som benker og sykkelparkering. 

Det er beskrevet 3 typer trær og 3 typer stauder og busker i Pellygata (Trykk på navnet for bilder):

Fastigiata Kosterii. Dette er en sommereik, et tre i bøkefamilien. Klarer seg godt gjennom vinteren og blir ca 10 meter høy. Smalt, typisk gate-tre.

Carpinus betulus 'Lucas'. Dette er et smalt løvtre, kan bli ca 10 meter høyt og egner seg godt som gate-tre.

Acer platanoides 'Raket'. Et smalt hurtigvoksende tre, gule blomster og får gule høstfarger. Blir ca 10 meter høyt og er meget godt egnet som gate-tre.

Ribes alpinum 'Schmidt'. Dette er en nøysom, tett. Løvfellende busk. Blir ca 1,5-2 meter høy.

Spirea japonica 'Little Princess'. Er en 50-80 cm høy, løvfellende busk med en tett, litt utbredt, halvkuleformet vekst. Tynne forgreina kvister med 2-3 cm lange blad.

Spiraea beauverdiana 'Lumikki'. Er en 30-40 cm hekkplante med røde eller hvite blomster.

Oppgradering av sidegate

Sidegaten Nils Hønsvaldsgate og Asbjørn Halvorsens plass er oppgradert fra gateparkering attrativt byrom.

Anleggsarbeider og framdriftsplan

I forbindelse med arbeidet skal det gjennomføres utbedring av vann- og avløpsledningene, og kumgrupper. Dette er det knyttet en tilleggskostnad på 9 mill.kr, som finansieres ved bruk av eksisterende generell bevilgning til utskifting av ødelagte vann- og
avløpsledninger.
I Pellygata skal kummene bli skiftet ut i alle gatekryssene langs hele Pellygata. Eksisterende avløpsledninger skal legges om fra felles system til separatsystem i Nils Hønsvalds gate, og en lett separering i Pellygata.
Lengde på hovedledningsgrøft er ca. 600 meter

Arbeidet er delt opp i flere traseer.
Det ble i juni 2023 kun planlagt å gjennomføre trase G1 og G2. (Trase G3 og G4 er opsjoner om man finner midler til dette).

Framdriftsplan: 

Fase 1 – Jernbanegata – Nils Hønsvaldsgate
Gravearbeidene er ferdig fra Jernbanegata til krysset Nils Hønsvalds gate. Her jobbes det med setting av kantstein og heller. Det forventes å være ferdig med kantsteinsarbeidene i løpet av mars 2024 og asfaltering i løpet av vår/sommer 2024.

Fase 2 Nils Hønsvaldsgate - Torggata
Gravearbeidene er ferdig og arbeid med kantstein og heller starter uke 2, 2024. Det er forventet ferdigstillelse ca uke 9, 2024. Asfaltering vår/sommer 2024.

Fase 3 – Sverres gate – Jernbanegata
Gravearbeidene begynner uke 1, 2024 og ferdigstilles uke 12, 2024. Oppstart kantstein og heller i uke 6, 2024. Asfaltering vår/sommer 2024.

Prosjektet forventes ferdig sommeren 2024.

Mer om fremkommelighet

• Hele veibredden stenges
• Fremkommelig for gående
• 25 – 30 meter av veien stenges
• Ingen blir stengt inne
• Buss – Østfold kollektivtrafikk - les mer om buss under anleggsperioden hos Bypakka.
• Enveiskjørte gater åpnes for trafikk 2 veier

Kontaktinformasjon

Prosjektleder Sarpsborg kommune, Virksomhet utbygging:
Fahil Teib Serdar, tlf. 900 36 165 / fahil-teib.serdar@sarpsborg.com

Hvem var Sir John Henry Pelly?

Pellygata er en av paradegatene i Sarpsborg sentrum. Men hvem var Pelly?

Sir John Henry Pelly (1777-1852) kjøpte Borregaard i 1832 og bodde delvis der sammen med sin Lady Emma, åtte sønner og to døtre. I 1831 ga Borregaards tidligere eier, statsråd Rosenkrantz, nemlig opp og gikk til skifteretten. I april 1832 kjøpte det engelske handelshuset Pelly & Co godset til rett tid. Trelasthandelen og optimismen var stor de neste årene.

Sarpsborg fikk tilbake bystatusen i 1839 og i kraft av å være eier av Borregaard var Pelly sentral da bygrensen ble satt opp i 1839. Han sørget for å få Borregaard utenfor bygrensen og fikk store skattemessige fordeler av det.

Pelly kom fra Øst-London i England. Før, under og etter sin eiertid av Borregaard hadde han en stor og prestisjetung, internasjonal karriere. Blant annet var han sentralbanksjef i «Bank of England», leder for den største sjøfartsorganisasjonen «Trinity House», han var «Commissioner of the Lord Lieutenant of the City of London» - monarkens representant i militært forsvar og representasjon, magistrat i Essex, medeier i jernverk, øverste sjef for «Hudson’s Bay Company» - et av verdens eldste selskaper, og organiserte flere ekspedisjoner som blant annet oppdaget nordvest-passasjen. Han er omtalt som "den ukronede kongen av Canada som forandret landet for alltid".

Flere landområder, innsjøer, bygder, gater, skole og bro er oppkalt etter ham i Canada og Øst-London. I Sarpsborg har vi Pellygata.

I de gode årene bygget han opp en rekke større og mindre bedrifter i Sarpsborg. Sønnen Albert var kjøpmann og kemner. Sønnen Edmund var grosserer, veiinspektør og kemner. De to ble igjen i Sarpsborg da Pelly solgte Borregaard til sønnene i 1846. Edmund reiste som sistemann i 1851. Da var det kraftige nedgangstider og Borregaard var avertert til salgs samme høst og ble solgt i 1853 for drøyt 193.000 spesidaler til det engelske firmaet Sewell Brothers.