Klar for skolestart? Her er lærernes råd til foreldre

Forventninger, spenning og kanskje litt nervøsitet. Når seksåringen skal begynne på skolen, starter også en ny hverdag for hele familien. Men hvordan kan du som foresatt gi barna best mulig utgangspunkt?

På Tindlund barneskole møter lærerne Jørgen Thulin og Paal Rognaldsen hvert år nye førsteklassinger og deres foreldre. De har gode råd til hvordan overgangen fra barnehage til skole kan bli best mulig – både sosialt, faglig og praktisk.

– Det er masse å glede seg til! Mange nye venner og masse mestring. Det skjer veldig mye utvikling det første året, forteller de.

Bruk tiden før skolestart godt

Både Thulin og Rognaldsen trekker fram SFO som en fin arena for skolestartere. Her får barna tid til å bli kjent med voksne og andre barn på trinnet før den ordinære undervisningen starter. Det kan gjøre overgangen til skolehverdagen lettere.

– Det starter i august og man er ikke en dårlig forelder om man sender barnet sitt på SFO, sier Rognaldsen.

Har ikke barnet ditt SFO-plass, er det fortsatt lurt å besøke skolen før skolestart. Å bli kjent med uteområdet og omgivelsene kan skape trygghet når den første skoledagen kommer.

Hjelp barnet med å få nye venner

Mange foreldre håper at vennskapene fra barnehagen skal vare videre inn i skoleårene. Det gjør de ofte også, men lærerne oppfordrer foreldre til å være åpne for at barna skal finne nye venner.

– Vi ser at barnehagevennene er viktige for de, men jo fortere de treffer andre, jo fortere vil de utvikle nye vennskap, sier Rognaldsen.

På skolen møter barna ofte jevnaldrende som bor nærmere dem, og som det blir lettere å være sammen med etter skoletid, i helger og på vei til og fra skolen.

– Det er lurt å se i sitt nærområde også. Hvilke barn i gata, eller rundt dere, skal begynne på skolen? spør Thulin.

De to rutinerte lærerne oppfordrer foreldre til å invitere medelever hjem, bli kjent med andre foresatte og bidra til et godt klassemiljø.

– Hvis ditt barn skal ha det bra, så må alle barna ha det bra. Alle må være med og bygge laget, sier Rognaldsen.

Gjør lekser til en naturlig del av hverdagen

En stor del av førsteklasse handler om å komme inn i nye vaner. De første månedene går mye til å lære rutiner og finne sin plass i skolehverdagen. Lekser blir fort introdusert.

– Det er like greit å hoppe i det med en gang. Mange kommer med en forventning om lekser og hvis det bare er lek og moro uten noe læring, så tror jeg kanskje den lille motivasjonen man har til å begynne på skolen blir borte fort, sier Thulin.

Målet er først og fremst å etablere gode vaner. Lærerne anbefaler at leksene gjøres på omtrent samme tidspunkt hver dag, framfor å bli utsatt til rett før leggetid.

– Lekser skal være noe positivt for barnet, ikke noe man kommer på rett før man skal legge seg. Leksene tar i utgangspunktet ikke så veldig lang tid. Hvis man setter av 5-10 minutter om dagen så er mye gjort, sier Thulin.

– Så skjønner vi jo det, at dagene tar både voksne og barn med treninger og sånt, men vi tenker at jo mer rutinemessig man klarer å gjøre leksene, jo bedre er det, supplerer Rognaldsen.

Foreldrenes rolle er å støtte barnet, ikke gjøre arbeidet for dem.

– Det er viktig å gjøre leksene med eleven og ikke for eleven fordi man har dårlig tid. Vi vil gjerne høre elevene prøve å lese selv, ikke at de kan det utenat, forklarer Rognaldsen.

– La barn prøve og feile litt! Det er ikke farlig, sier Thulin.

Alle lærer forskjellig

Når barna begynner på skolen, utvikler de seg i ulikt tempo. Noen knekker lesekoden raskt, mens andre trenger mer tid.

– Ikke sammenligne med søsken, naboer og venner. Hver elev er unik og lærer på ulike måter. Selv om noe fungerte for storebror, så er det ikke sikkert det stemmer for nestemann. Lag gode rutiner selv, som passer for familien, sier Thulin.

Foreldre bærer med seg ulike erfaringer fra egen skolegang. Det er viktig å være bevisst på hvordan man snakker om dette foran barna.

– Hvis du sier «Å, jeg var så dårlig i matte, så det faget hater jeg», så kan det så noen frø i barnet om at «matte er vanskelig, matte liker jeg ikke». Så man må også være litt forsiktig med hva man sier, råder Thulin.

I stedet anbefaler de å møte skolefagene med oppmuntring.

Vær nysgjerrig på skolehverdagen

Mange seksåringer svarer kort når foreldrene spør hvordan dagen har vært. Da gjelder det å stille spørsmål som åpner for samtale.

– Vær nysgjerrig og undrende på barnas skolehverdag. Hvem leker du med? Har du fått noen nye venner? Still åpne spørsmål, foreslår Rognaldsen.

Skolehverdagen blir også enklere når foreldrene vet hva som foregår.

– Vi oppfordrer på sterkeste til å følge med på ukeplanen for å holde seg orientert om hva som skjer på skolen. Bruk ukeplanen som et utgangspunkt for samtale med barna, sier Rognaldsen.

Ikke vær redd for å ta kontakt

For mange foreldre er den største overgangen at de ikke lenger møter de voksne hver dag.

– Du har ikke samme mulighet til garderobeprat som i barnehagen. Det er nok den største overgangen for foreldrene, at du har ikke samme kontroll over hva som skjer på skolen, sier Thulin.

Derfor oppfordrer lærerne foreldre til å ta kontakt dersom de lurer på noe, eller hvis det skjer ting hjemme som påvirker barnet.

– Lurer du på noe, ta kontakt og spør. Det verste er å sitte hjemme og lure på hva som foregår, sier Rognaldsen.