Ungdommens brobyggere

De er synlige voksne, der ungdom er. I 25 år har ungdomskontaktene vært der for unge sarpinger.

- Jobben vår handler om å være tilgjengelige, trygge voksne som kan fange opp ungdom tidlig, gi støtte og veiledning, og bidra til at de får kontakt med riktige tjenester.

Akkurat sånn oppsummer ungdomskontaktene jobben sin. Kristian Navestad, Freddy Heiberg, Stine Christensen og Irja Diamond er firkløveret som året rundt sørger for å være der for ungdommene i Sarpsborg.

- Det er verdens beste jobb. Jeg har vært her i 16 år, og det er en grunn til det, smiler Stine Christensen. Kollega Kristian har vært med lengst, han har vært med siden oppstarten for 25 år siden. Den gangen het de utekontakten.

- Jeg hadde aldri sett for meg at jeg kom til å være her 25 år etterpå, innrømmer Navestad. Mye har endret seg siden den gang. Fra å være medarbeidere som jobbet veldig ut mot de rusrelaterte miljøene i Sarpsborg, har ungdomskontaktene i dag mye mer fokus på den forebyggende biten og det å komme tidlig inn, tett på ungdommene.

Trygge, tilgjengelige voksne

- Vi er enkle å få tak i, vi er fleksible og vi er på arenaer hvor det ikke er andre voksne, sier Christensen.

Kontorplassene har de i Sigvat Skaldsgate like ved brannstasjonen, hvor det også er mulighet for individuelle samtaler og gruppeaktiviteter. Men ungdomskontaktene jobber vel så mye andre steder rundt i Sarpsborg. I tillegg til to faste kveldsvakter i uka i Sarpsborg sentrum, har de fordelt ungdomsskolene mellom seg og har fast tilstedeværelse på skolene i hverdagen.

- Når vi er på skolene er vi ute i miljøet. Vi snakker kanskje med lærere når elevene har undervisning. Elever som vandrer i timene, som må ha pauser og sånt, de tar vi gjerne kontakt med. Vi henger litt med dem og er med på det de holder på med, forteller Christensen.

Noen tror kanskje ungdomskontaktene er lærere. 

- Det er ikke så viktig for elevene hvem vi er, men at vi er trygge voksne som er tilstede, sier Heiberg.

Ungdomskontaktene er gjerne med når personalet på skolen og helsesykepleierne presentere seg. Fast tilstedeværelse på skoler over tid gir resultater.

- De blir kjent med oss fordi de ser oss være der over tid, sier Navestad. Sammen med kollegaer møter han mange unge, men de snakker ikke med all ungdom.

Ungdomskontaktene skal:

• identifisere og etablere kontakt med ungdom som står i fare for negativ utvikling
• forebygge rus, kriminalitet, utenforskap og psykisk uhelse
• være tilgjengelig på ungdommens arenaer
• videreformidle ungdom til riktig hjelpeinstans
• bidra til trygghet og oversikt i ungdomsmiljøene
• bistå skoler med utfordringer

Lavterskel forebyggende innsats

- Vi er på arenaer det ikke er andre voksne, og vi treffer veldig mange gjennom året. Målet vårt er å være til stede for ungdom der de er, bygge tillit og bidra til trygghet, mestring og inkludering i ungdomsmiljøene, forklarer Christensen.

Gjennom året møter ungdomskontaktene et stort antall unge i ulike livssituasjoner. Flere står i fare for å utvikle utfordringer knyttet til rus, kriminalitet, psykisk helse, skolefravær, utenforskap eller vanskelige familieforhold.

Det er ingen fast oppskrift på hvordan ungdomskontaktene jobber. Relasjon og trygghet kommer først.

- Det å få treffe ungdom hver eneste dag, og være en voksen som kan veilede dem betyr mye, sier Irja Diamond. De samarbeider med svært mange, alt fra pedagogisk personale i skoler til for eksempel helsesykepleiere, politi, foreldre, ansatte på fritidsklubber, Oppfølgingstjenesten, konfliktråd, vektertjeneste og barnevernet.

Der ungdom er

Ungdomskontaktene er der ungdom er, om det er i Storbyen, gatelangs, på fritidsklubb eller andre steder. De er gjerne også på plass under større fotballkamper, konserter og 17. mai som tiltrekker seg ungdom. 

I motsetning til andre tjenester, treffer ungdomskontaktene flest gutter. I 2025 var fordelingen 8102 gutter og 6027 jenter.

- Det har nok noe med at vi tilnærmer oss på en annen måte, mener Christensen. Tallene samsvarer med nasjonale trender der gutter i større grad oppsøker oppsøkende tjenester i det offentlige rom, mens jenter ofte søker mer målrettet støtte gjennom samtaler og grupper.

Hun synes det er vanskelig å sette ord på hva det er de ser etter i møte med ungdom.

- Det handler ofte litt om magefølelsen. Vi har opparbeidet oss mye kunnskap opp gjennom årene, og har nok noen antenner som blinker litt ekstra når vi ser noe. Ungdomskontaktene er godt kjent med ungdomsmiljøene rundt i byen, og vi oppdager fort hvis det er nye ungdommer vi ikke har sett før for eksempel, sier hun.

De har fokus på å snakke med ungdommene, og finne ut litt.

- Hvem er de? Er de bare ungdom som liker å snakke med voksne? Handler det bare om at de trenger oppmerksomhet, er de ensomme, trenger noen å prate med, eller sliter på annen måte? Vi bruker mye tid på å bli kjent og skape relasjoner. På den måten får vi gjerne en del info om hva som rører seg inni ungdommen, og kartlegger om de har behov for andre tjenester, forklarer Christensen.

Sammen med ungdommene finner de ut av ting. Alt fra om det er behov for tjenester til å søke skoleplass, kontakte lege, ringe hjem til foreldre, søke jobb eller annet. Ungdomskontaktene er brobyggere mellom ungdom og offentlige instanser.

- Vi er opptatt av at vi sammen med ungdommene finne ut av det, tar kontakt med ulike tjenester, ringe sammen, forklarer Heiberg.

Ungdomskontakten har også andre i sin egen forebyggende tjeneste, psykiatrisk sykepleier for eksempel, som de kan bruke før de kontakter andre.

- Vi jobber alltid på laveste nivå, sier ungdomskontaktene.

Over 14.000 samtaler

I fjor gjennomførte ungdomskontaktene 14.128 uforpliktende møter og samtaler med unge under 18 år. 89 prosent av dem i ungdomsskolene.

- I tillegg kommer oppfølgingssamtaler. Det totale antallet uforpliktende samtaler er veldig høyt, og viser at ungdommene oppsøker tjenesten ofte og uformelt. Dette er et tydelig tegn på tillit og tilgjengelighet. Antallet gjentatte samtaler viser at mange ungdommer vender tilbake, noe som styrker relasjonsarbeidet, sier virksomhetsleder Grete Lind.

Årevis med innsats setter spor. Langs veien har ikke ungdomskontaktene klart å fange opp alle, noen har de også mistet, og ikke minst har de betydd mye for mange.

- I sommer ringte for eksempel ungdommer oss for å fortelle at de hadde kommet inn på førstevalget på videregående. Det å oppleve at vi betyr noe, når de unge kommer tilbake som eldre og forteller at det vi ungdomskontakter gjorde, bidro til at de klarte å se ting på en litt annen måte eller gjøre noen endringer.. Det gir jobben vår mening, sier ungdomskontaktene.