Språk og kommunikasjon og egne erfaringer

Ifølge rammeplanen skal barnehagen fremme et inkluderende og stimulerende miljø hvor alle barn skal oppleve å bli sett, og delta i lek. Miljøet skal støtte opp om lyst til å leke, utforske, lære og mestre, slik at barnas språklige bevissthet og oppmerksomhet øves opp, og deres forståelse for ord og begreper utvikles i leken.

På åpen barnehage var det et barn, «Kari», som hadde skadet hånden sin hjemme, og måtte på sykehuset for å sy. Da hun kom i barnehagen var det flere av de andre barna som ble nysgjerrig på den bandasjerte hånden og hva som hadde skjedd. Et barn begynte å leke doktor på en dukke, og det endte opp med at dukken måtte på sykehus for å sy, akkurat som «Kari». Underveis i leken løp barnet frem og tilbake til pappaen sin, for å forklare hva det var hun gjorde. Her fikk barnet brukt både sitt morsmål med pappa, og norsk sammen med oss. Her var det viktig at vi visste interesse for barnets opplevelse og tanker sånn at barnet fikk lekt ut, og satt ord på sin opplevelse av dette. Vi voksne må være oppmerksomme, for å fange opp det barnet forteller med kroppen sin, hva det ønsker og har behov for. Etter «operasjonen» måtte dukken hvile, så da ble den lagt i sengen sin og så sang vi «so, ro, lille mann». Underveis i sangen reiste barnet seg opp og sa: «danse», og selvfølgelig måtte vi danse nå som operasjonen på dukken hadde gått så bra, så da hentet vi farge-skjerfene våre, og danset.