Lesetips fra biblioteket

Mange vender tilbake til hverdagens rutiner i disse dager, mens andre fortsatt koser seg med sommerferie. Uansett er det alltid deilig med et lite avbrekk med en god bok.

Biblioteksjef Anette Kure har gitt oss tips om gode leseopplevelser både for sommervarme og regnværsdager. Ta deg en tur innom biblioteket!

Åpningstider til bibliotekene finner du her.

Eleanore & Park av Rainbow Rowell
- Dette er en ungdomsbok, men den bør leses av alle som har vært unge. Snørr og tårer. Hjertebank. Opprørende. Rørende. Nært. Plutselig husket jeg veldig godt hvordan det var å være 16 år i 1986. Da jeg leste denne vurderte jeg for første gang i livet å skulke, bli i senga, lese, gråte og le.

Svømmeren og Broren av Joakim Zander
- For de som liker krim foreslår jeg å lese en av de nye, svenske stemmene i den nordiske krimbølgen. Det er langt mellom de virkelig gode i denne sjangeren. Her har dere en av dem. Her er det godt språk, troverdige plot, skremmende tidsaktuelle temaer. I Svømmeren handler det om terror, om å være mistenkt, om å være en bitteliten brikke i et stort, uoversiktlig spill. I Broren følger Zander opp sin knallgode debut med en skremmende aktuell historie om tilhørighet og utenforskap, om lojalitet og svik, om familie og vennskap, om radikalisering og storpolitikk.

Neiden 1970 av Ingeborg Arvola
- Denne boken er hjertevarm, vond og nydelig. Arvola skriver rått og nakent om å vokse opp med far med store alkoholproblemer, men som likevel er en god far. Om å være ett VI, for så å bli jeg og du. Om kjærlighet til foreldre, til slekt, til Finnmark, til røtter. Om å gjenta feil, om sårbarhet og styrke. En vond og virkelig god leseropplevelse.

Og av Veronica Salinas
- Veronica Salinas har skrevet en av årets viktigste bøker. Om å komme ny til Norge, om å lære et nytt språk, en ny kultur, om norskkurs, om vennskap, om savn, om mestring. Les den! Og husk den når dere tar imot de som er nye i landet.

Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel
- At noen leseropplevelser er større enn andre er udiskutabelt. Denne boka minnet meg på hvorfor jeg leser. En strålende fortelling, til grundig ettertanke. Om den store katastrofen, om sivilisasjonens kollaps, om vandring, om kunstens betydning, om betydningen av å minnes, om tilhørighet og fremmedgjøring, om vår tids vanvittige forbruk og om hvordan man kanskje kan overleve etter apokalypsen, om avstand og nærhet, om å overleve og å leve. Dette er en virkelig GOD bok. Dystopisk, foruroligende, klarsynt, poetisk, åpen.

Veien ved Boolavaun av Anne Enright
- Denne leste jeg nesten i ett strekk. Anne Enright, en av de virkelig betydelige irske forfatterne har skrevet en vakker fortelling om matriarken Rosaleen og hennes fire barn. Om kjærlighet og skuffelser, om tilhørighet og fremmedgjøring, om å finne seg selv selv om det man finner ikke er det man ønsket at man var. Om Irland og det irske, om søsken og foreldre, om å lete og å finne. En gripende fortelling.