Matavfall

Planlagt oppstart for kildesortering av matavfall i Sarpsborg, er i oktober 2023. Beholderne leveres ut i perioden mai/juni til september.

I Norge er det bestemt at alle skal kildesortere matavfall. Det er kommunens ansvar å legge til rette for at innbyggerne kan kildesortere.

Dette skjer nå - og de neste månedene:

Dette får du utlevert i uke 22-39: Beholder, kjøkkenkurv og bioposer

• Alle husstander får utlevert en egen kjøkkenkurv til matavfall.
  
  
• Du får også en rull med nedbrytbare bioposer, som skal benyttes i kjøkkenkurven.
  
  
• Alle husstander får sin egen utendørs beholder til matavfall. Størrelsen er 140 liter, altså like stor som en normal restavfallsbeholder.
  
  
• De fleste vil få utlevert beholder og utstyr i uke 22-39.
  
  
• Uansett når du får matavfallsbeholderen, vil ikke tømming skje før i oktober. Det er derfor viktig å vente med å bruke beholderen til det nærmer seg oppstart av henteordningen.
  
  
• Det er ikke anledning til å bestille mindre beholder enn 140 liter, men det er anledning til at inntil tre naboer kan dele på en beholder. Det er også anledning til å dele en 240-liters beholder med inntil fire naboer. Ta kontakt med kommunen hvis du ønsker dette. Husk å avklare med gjeldende naboer på forhånd.
  
  
• Større borettslag og sameier vil få fellesløsninger som er tilpasset innsamling av matavfall. For de som er tilknyttet en nedgravd løsning, vil det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan matavfall skal samles inn. Kommunen kontakter styreledere fortløpende utover sommeren/høsten og vil da informere om planlagt oppstartsdato for hvert enkelt borettslag/sameie.

Fra oktober: Henting av matavfall og endret tømming av restavfall

Når vi starter opp med henteordningen for matavfall, vil samtidig hentefrekvensen for restavfall reduseres.

Matavfallet vil bli hentet hver 2. uke. Det samme vil gjelde restavfall. Renovasjonsbilen vil altså fortsatt komme hver uke, men vil bytte mellom å hente restavfall og matavfall.

Hvis man er flink til å kildesortere, vil eksisterende restavfallsbeholder være stor nok for de fleste. Skulle det vise seg at det ikke holder med 14. dagers-tømming av restavfall, kan man ta kontakt med kommunen for å bestille en større restavfallsbeholder. Merk at dette gir utslag i høyere renovasjonsgebyr.

De fleste vil få utlevert beholder og utstyr til matavfall i uke 22-39. Men tømming starter ikke opp før i oktober. Det er derfor viktig å vente med å bruke beholderen til det nærmer seg oppstart av henteordningen.

Innsamling av papp- og papiravfall, plastemballasje og glass- og metallemballasje vil være uforandret. Dette skal fortsatt være i egen beholder og sekk.

Se tømmekalenderen her.

Slik sorterer du matavfall

• Ta av emballasjen på maten.
• Kast matavfallet i grønn nedbrytbar biopose i kjøkkenkurven.
• Knyt posen godt igjen med dobbel knute (når posen er full).
• Legg posen i matavfallsbeholderen ute.
  
  

JA TAKK - dette er matavfall

• Skrell
• Skrotter
• Fruktsteiner
• Kaffegrut, kaffefilter og teposer
• Eggeskall og nøtteskall
• Tørkepapir
• Servietter
• Rekeskall
• Fiskebein og små kjøttbein
• Matrester
• Grønnsaker
• Frukt
• Bakervarer
• Brød
• Kaker
• Fisk og skalldyr
  
  

Matavfall er organisk nedbrytbart avfall, altså mat som ikke lenger er spisbar. Før du kaster, er det fint om du bruker sansene dine for å sjekke om maten fortsatt kan spises. Se, lukt og smak på maten før du avgjør om den skal kastes. Husk, maten trenger ikke å være dårlig selv om best før-datoen er passert.

Fett og matolje

Du kan kaste små mengder fett og matolje i matavfallet.

Hvis det er igjen litt fettrester i pannen etter at du har laget mat, kan dette fint sorteres som matavfall. Er det større mengder må det imidlertid leveres til Gatedalen miljøanlegg. Dette gjelder for eksempel frityrolje.

NEI TAKK - dette er ikke matavfall

• Bleier og bind (restavfall)
• Bomull og q-tips (restavfall)
• Store kjøttbein og knoker (restavfall)
• Hageavfall (må kjøres til Gatedalen miljøanlegg)
• Blomster, krydderplanter og planterester (restavfall)
• Veldig vått avfall som rester av saus, suppe og lignende (bør puttes i en beholder, f.eks. en tom melkekartong og legges i restavfallet)
• Matavfall med emballasje på (emballasjen må fjernes før matavfallet evt. skal sorteres)
• Komposterbare plastposer (plast)
• Komposterbart servise og engangsemballasje (restavfall)
• Kattesand og hundeposer (restavfall)
• Snus og sigarettsneiper (restavfall)
• Tyggegummi (restavfall)
• Bomull (restavfall)
• Teposer av nylon (restavfall)
  
  

MERK: Avskårne blomster og potteplanter, skal kastes i hageavfallet eller i egen kompost. Hvis ikke, sorteres dette som restavfall. Dette gjøres fordi planter ikke produserer metan. Derfor skal ikke planteavfall inn i en biogass-produksjon. Det kan også være en del rester av sprøytemidler som heller ikke er ønskelig i en slik produksjon.

Hva skjer med matavfallet?

Hva skjer med matavfallet?

Matavfallet blir sendt videre til produksjon av biogass og biogjødsel.

Dette sikrer en god utnyttelse av avfallet. Energien i matavfallet hentes ut, samtidig som næringsstoffer fra maten føres tilbake til kretsløpet, som gjødsel i landbruket.

Kildesortering av matavfall i egen beholder er et veldig godt miljøtiltak, som sikrer at ressursene i matavfallet utnyttes best mulig. I tillegg sikrer man bedre kvalitet på restavfallet.

Hvorfor må vi kildesortere matavfallet?

Norge har et nasjonalt mål om å øke utsortering av matavfall: Se avfallsforskriften kapittel 10a.

Kommunene har ansvaret for gjennomføringen av dette. 

Når matavfallet er sortert, er det krav om at det materialgjenvinnes, i form av biologisk behandling. Matavfallet blir da sendt til produksjon av biogass og biogjødsel. Dette bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt gjenvinning av næringsstoffer, organisk materiale og energi.

Kildesortering av matavall fører også til at andre avfallstyper blir renere og enklere å sortere ut.

Matavfall - en viktig ressurs

Matavfall utgjør nå en stor del av restavfallet vårt. Når restavfall går til forbrenning, lages det varme av det – og deretter går det ut av kretsløpet. Dette er dårlig utnyttelse av matavfallet, som inneholder mange viktige ressurser.

Matavfall inneholder blant annet mye fosfor, som er en ressurs vi holder på å gå tom for. 

Når vi sorterer ut matavfallet kan ressursene brukes på nytt, og vi kan produsere:

• Biogass – som bidrar til lavere utslipp i trafikken.
• Biogjødsel / jordforbedringsprodukter – som gjenbruker fosforen fra matavfallet og tilbakefører det til landbruket.

Spørsmål og svar

Se spørsmål og svar om innsamling av matavfall her.