>Matavfall

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Disse tilbakemeldingene blir ikke besvart.
Ikke skriv noe personsensitivt.

Matavfall

Publisert: 02.11.2023

2. oktober startet innsamling av matavfall i Sarpsborg. Heretter vil matavfall og restavfall tømmes annenhver uke.

Se tømmekalenderen for hva som gjelder for din adresse.

Endringer i avfallsforskriften fra 1. januar 2023 gir strengere krav til kildesortering. Det er ikke lenger lov å kaste matavfall, plast og hageavfall i restavfallet. Dette må nå kildesorteres og gå til materialgjenvinning. Det er kommunens ansvar å legge til rette for at innbyggerne kan kildesortere. 

Bystyrets vedtak 21.04.2022

Dette skjer nå:

Dette får du utlevert: Beholder, kjøkkenkurv og bioposer

  • Alle husstander får utlevert en egen kjøkkenkurv til matavfall.

  • Du får også en rull med nedbrytbare bioposer, som skal benyttes i kjøkkenkurven.

  • Alle husstander får sin egen utendørs beholder til matavfall. Størrelsen er 140 liter, altså like stor som en normal restavfallsbeholder.

  • De fleste fikk utlevert beholder og utstyr i uke 22-39. Har du ikke fått utdelt dette, vennligst ta kontakt med kommunen på renovasjon@sarpsborg.com Se eget punkt om borettslag / sameier.

  • Uansett når du får matavfallsbeholderen, vil ikke tømming skje før i oktober. Det er derfor viktig å vente med å bruke beholderen til det nærmer seg oppstart av henteordningen.

  • Det er ikke anledning til å bestille mindre beholder enn 140 liter, men det er anledning til at inntil tre naboer kan dele på en beholder. Det er også anledning til å dele en 240-liters beholder med inntil fire naboer. Ta kontakt med kommunen hvis du ønsker dette. Husk å avklare med gjeldende naboer på forhånd.

  • Større borettslag og sameier vil få fellesløsninger som er tilpasset innsamling av matavfall. For de som er tilknyttet en nedgravd løsning, vil det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan matavfall skal samles inn. Kommunen kontakter styreledere fortløpende utover sommeren/høsten og vil da informere om planlagt oppstartsdato for hvert enkelt borettslag/sameie.
Fra oktober: Matavfall og restavfall hentes annenhver uke

Når vi starter opp med henteordningen for matavfall, vil samtidig hentefrekvensen for restavfall reduseres.

Matavfallet vil bli hentet hver 2. uke. Det samme vil gjelde restavfall. Renovasjonsbilen vil altså fortsatt komme hver uke, men vil bytte mellom å hente restavfall og matavfall.

Hvis man er flink til å kildesortere, vil eksisterende restavfallsbeholder være stor nok for de fleste. Skulle det vise seg at det ikke holder med 14. dagers-tømming av restavfall, kan man ta kontakt med kommunen for å bestille en større restavfallsbeholder. Merk at dette gir utslag i høyere renovasjonsgebyr.

De fleste vil få utlevert beholder og utstyr til matavfall i uke 22-39. Men tømming starter ikke opp før i oktober. Det er derfor viktig å vente med å bruke beholderen til det nærmer seg oppstart av henteordningen.

Innsamling av papp- og papiravfall, plastemballasje og glass- og metallemballasje vil være uforandret. Dette skal fortsatt være i egen beholder og sekk.

Se tømmekalenderen her.

Hva med hytter?

Avfallsløsningene for hytterenovasjon må oppgraderes for å kunne ta imot matavfall. Denne jobben startes i løpet av sen høst/vinter/vår 2023/2024.

Derfor blir oppstart for matavfallsinnsamling fra hyttene, senere enn for fastboende i Sarpsborg.

Hytteabonnentene vil bli informert med SMS når de får tildelt kjøkkenkurv og poser.

Kan jeg få mer enn en kjøkkenkurv?

Leier du for eksempel ut en hybel og trenger en ekstra kjøkkenkurv og rull med matavfallsposer får du selvfølgelig dette. Ta kontakt med servicetorget, så skriver de inn en bestilling på dette for deg.

Eventuelt kan du selv hente kjøkkenkurven på servicetorget eller på Gatedalen miljøanlegg. Det er bare å komme innom.

Dette er matavfall

JA TAKK - dette er matavfall:
  • Skrell
  • Skrotter
  • Fruktsteiner
  • Kaffegrut, kaffefilter og teposer
  • Eggeskall og nøtteskall
  • Tørkepapir
  • Servietter
  • Rekeskall
  • Fiskebein og små kjøttbein
  • Rester av dyremat
  • Matrester av:
    • Grønnsaker
    • Frukt
    • Bakervarer
    • Fisk og skalldyr
    • Kjøtt

Matavfall er organisk nedbrytbart avfall, altså mat som ikke lenger er spisbar. Før du kaster, er det fint om du bruker sansene dine for å sjekke om maten fortsatt kan spises. Se, lukt og smak på maten før du avgjør om den skal kastes. Husk, maten trenger ikke å være dårlig selv om best før-datoen er passert.

Om fett og matolje:

Du kan kaste små mengder fett og matolje i matavfallet.

Hvis det er igjen litt fettrester i pannen etter at du har laget mat, kan dette fint sorteres som matavfall. Er det større mengder må det imidlertid leveres til Gatedalen miljøanlegg. Dette gjelder for eksempel frityrolje.

Slik sorterer du matavfall:
  • Ta av emballasjen på maten.
  • Kast matavfallet i grønn nedbrytbar biopose i kjøkkenkurven.
  • Knyt posen godt igjen med dobbel knute (når posen er full).
  • Legg posen i matavfallsbeholderen ute.

Les mer på sortere.no

NEI TAKK - dette er ikke matavfall:
  • Bleier og bind (restavfall)
  • Bomull og q-tips (restavfall)
  • Store kjøttbein og knoker (restavfall)
  • Hageavfall (må kjøres til Gatedalen miljøanlegg)
  • Blomster, krydderplanter og planterester (restavfall)
  • Veldig vått avfall som rester av saus, suppe og lignende (bør puttes i en beholder, f.eks. en tom melkekartong og legges i restavfallet)
  • Matavfall med emballasje på (emballasjen må fjernes før matavfallet evt. skal sorteres)
  • Komposterbare plastposer (plast)
  • Komposterbart servise og engangsemballasje (restavfall)
  • Kattesand og hundeposer (restavfall)
  • Snus og sigarettsneiper (restavfall)
  • Tyggegummi (restavfall)
  • Bomull (restavfall)
  • Teposer av nylon (restavfall)

MERK: Avskårne blomster og potteplanter, skal kastes i hageavfallet eller i egen kompost. Hvis ikke, sorteres dette som restavfall. Dette gjøres fordi planter ikke produserer metan. Derfor skal ikke planteavfall inn i en biogass-produksjon. Det kan også være en del rester av sprøytemidler som heller ikke er ønskelig i en slik produksjon.

Hva er matavfall og matsvinn?

Matavfall, eller våtorganisk avfall, er avfall som er organisk nedbrytbart. Dette kan være skrell, skrotter, grut, eggeskall, bein, nøtteskall og rekeskall.

Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker som burde vært spist, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet (Kilde: Miljødirektoratet).

Det er i dag dessverre altfor mye spiselig mat som ender opp som matavfall. Når matavfall først oppstår er det viktig å bruke det fornuftig. Matavfallet som kildesorteres kan bli til næringsrik kompostjord, eller til biogass og biogjødsel. Men selv om matavfallet utnyttes er det viktigste miljøtiltaket å spise opp maten.

Hva skjer med matavfallet?

Hva skjer med matavfallet?

Matavfallet blir sendt videre til produksjon av biogass og biogjødsel.

Dette sikrer en god utnyttelse av avfallet. Energien i matavfallet hentes ut, samtidig som næringsstoffer fra maten føres tilbake til kretsløpet, som gjødsel i landbruket.

Kildesortering av matavfall i egen beholder er et veldig godt miljøtiltak, som sikrer at ressursene i matavfallet utnyttes best mulig. I tillegg sikrer man bedre kvalitet på restavfallet.

Hvorfor må vi kildesortere matavfallet?

Norge har et nasjonalt mål om å øke utsortering av matavfall: Se avfallsforskriften kapittel 10a.

Kommunene har ansvaret for gjennomføringen av dette. 

Når matavfallet er sortert, er det krav om at det materialgjenvinnes, i form av biologisk behandling. Matavfallet blir da sendt til produksjon av biogass og biogjødsel. Dette bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt gjenvinning av næringsstoffer, organisk materiale og energi.

Kildesortering av matavfall fører også til at andre avfallstyper blir renere og enklere å sortere ut.

Matavfall - en viktig ressurs

Matavfall utgjør nå en stor del av restavfallet vårt. Når restavfall går til forbrenning, lages det varme av det – og deretter går det ut av kretsløpet. Dette er dårlig utnyttelse av matavfallet, som inneholder mange viktige ressurser.

Matavfall inneholder blant annet mye fosfor, som er en ressurs vi holder på å gå tom for. 

Når vi sorterer ut matavfallet kan ressursene brukes på nytt, og vi kan produsere:

  • Biogass – som bidrar til lavere utslipp i trafikken.
  • Biogjødsel / jordforbedringsprodukter – som gjenbruker fosforen fra matavfallet og tilbakefører det til landbruket.
Om biogassanlegget som matavfallet sendes til


Matavfallet som samles inn fra husholdningene i Sarpsborg kommune sendes til biogassanlegget Tekniska verken i Linköping i Sverige. Der har de mer enn 20 års erfaring med å produsere fossilfri og fornybar biogass. Tekniska verken har vært en viktig aktør i oppbyggingen av Sveriges kompetanse innenfor biogassproduksjon og satset tidig på forskning og utvikling av prosesser for dette. De har også bistått norske biogassanlegg.

 

Hvorfor behandles ikke matavfallet i Norge?
Det er begrenset behandlingskapasitet i Norge, som fører til at norske avfallsbedrifter tvinges til å sende avfall for behandling der det er kapasitet, for eksempel til Sverige eller Danmark. Tekniska verken i Sverige tar imot mange tusen tonn matavfall fra Norge hvert år. Avfallet kommer fra norske kommuner og bedrifter.

 

Hva blir matavfallet til?
Biogass dannes naturlig når biologisk materiale brytes ned. I motsetning til bensin og diesel er biogassen en fornybar energikilde som inngår i naturens kretsløp. I tillegg til biogass dannes også biogjødsel. Biogjødsel fører næringsstoffer tilbake til naturen ved at det erstatter kunstgjødsel i landbruket.

Biogassanlegget produserer:

  • Biogass til personbiler, lette lastebiler, busser og renovasjonsbiler
  • Flytende biogass til industri, tungtransport og sjøfart
  • Biogjødsel til landbruket

Biogassanlegget tar imot både faste og flytende råvarer, og hoveddelen av materialet består av mat-, slakteri- og næringsmiddelsavfall.

 

Biogassprosessen

  1. Forbehandling: Faste materialer males først opp i et forbehandlingsanlegg. Flytende materialer går direkte til en mottakstank.
  2. Hygienisering: For å drepe eventuelle bakterier som følger med materialet hygieniseres det. Det betyr at det varmes opp til drøyt 70 °C. Hygienisering gjør det mulig å bruke gjødselproduktet i landbruket. Når materialet er hygienisert kjøles det ned igjen. Deretter pumpes det inn i en råtnetank.
  3. Biogasspoduksjon: I råtnetanken brytes materialet ned av ulike typer mikroorganismer (bakterier). Det er et syrefritt miljø som holder ca. 38 °C. I gjennomsnitt ligger materialet i råtnetanken i ca. 40 døgn.
  4. Oppgradering/rensing: Når materialet brytes ned i råtnetanken produseres en gass. Gassen består av ca. 62 prosent metan og 38 prosent karbondioksid. Biogassen renses deretter i et oppgraderingsanlegg for å få bort karbondioksid og andre uønskede komponenter. Sluttproduktet blir da en gass med ca. 97 prosent metaninnhold klar til bruk.
  5. Flytende biogass: Produksjonen av flytende biogass skjer ved hjelp av ytterligere ett prosessteg der biogass renses enda en gang og kjøles ned til -162 °C. Når metan får denne temperaturen forandres den til flytende form. Det gjør at biogassen minsker en tredjedel i volum sammenlignet med den komprimerte gassen. Det gjør at lagringen at flytende biogass blir mer effektiv samtidig som den kan brukes innenfor nye segmenter som for eksempel sjøfart, industri og tungtransport.

 

Biorest
De gjenværende faste stoffene og væskene som dannes i biogassproduksjonen kalles biorest. Bioresten kan benyttes som en næringsrik biogjødsel og erstatte kunstgjødsel i landbruket.

Biogjødselen produseres under strengt kontrollerte former og er rik på både verdifulle makro- og mikronæringsemner. Produktet har et organisk innhold som gjør at den har en jordforbedrende effekt. Produktet har også en pH-forhøyende effekt.

 

Miljøregnskap
Utsortering av matavfall er et lovpålagt krav for alle kommuner. Kildesortering av matavfall handler om å ta vare på ressursene, som med alle andre avfallstyper.

Det er slik i dag at det meste av avfallet som kildesorteres, må fraktes til behandlingsanlegg utenfor vår region, og noen av disse ligger også utenfor landegrensene. Våre avfallsmengder alene utgjør ikke så stort volum at det er næringsgrunnlag til å etablere egne resirkuleringsanlegg for alle typer avfall. Det er derfor nasjonale ordninger for mye av det som skal resirkuleres, f.eks. plastemballasje og drikkekartong.

Klimaregnskap kan ikke presenteres alene uten å se helheten i hva som er alternativene. Skulle Sarpsborg kommune ikke sendt noe avfall ut av regionen, hadde vi vært tvunget til å levere mye mer enn nødvendig til forbrenning. Det vil vi jo ikke - vi må ta vare på ressursene og knytte til oss gode behandlingsanlegg som kan resirkulere det avfallet vi samler inn på en god måte.

Nå sendes matavfallet til Sverige. Der blir både biogassen og biogjødselen utnyttet på en veldig god måte siden svenskene, og kanskje spesielt Tekniska verken, er kommet veldig langt innenfor dette området.

Ved å kildesortere avfall er du med på å gjøre det mulig å bruke begrensede naturressurser flere ganger, og ved å holde ressursene i et slikt kretsløp reduserer vi behovet for å hente ut nye naturressurser. Dette er en gevinst som vekter så tungt at det er verdt transporten når alternativet er å la ressurser gå til spille.

Her er rapporten som Miljødirektoratet la til grunn, ved høringen om forslag til innføring av lovpålagt krav til utsortering av mat- og plastavfall.

 

 

Hva med meg som har hjemmekompostering?

Hvis du har komposteringsavtale med kommunen, får du ikke utlevert beholder til matavfall:

De som varmkomposterer har investert i dyrt utstyr (ulike kompostbinger) og har inngått en skriftlig avtale med kommunen. Det uføres kontroller av de avtalene som har kompostering. Kompostering krever kunnskap, tid og ressurser.
Hvis du ikke har avtale om å kompostere, får du utlevert matavfallsbeholder.
Se mer informasjon om hjemmekompostering og komposteringsavtale på denne siden.

Til informasjon er ikke Bokashi-metoden per i dag en godkjent komposteringsmetode i Sarpsborg kommune. Det vil si, du kan bruke metoden, men det vil ikke medføre reduksjon i renovasjonsgebyret - og du vil få utlevert en matavfallsbeholder.

Mange kommuner som innfører matavfallsbeholdere, fjerner goder som for eksempel reduksjon i renovasjonsgebyret ved komposteringsavtaler. I Sarpsborg kommune har imidlertid politikerne bestemt at denne ordningen skal videreføres dersom det komposteres med godkjent metode.

Spørsmål og svar

Se spørsmål og svar om innsamling av matavfall her.