Finn ansatt

Kontakt oss

Åpningstider

Ledig stilling

Min side

>Bygging og graving i forurenset grunn

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Disse tilbakemeldingene blir ikke besvart.
Ikke skriv noe personsensitivt.

Bygging og graving i forurenset grunn

23.10.2020

Skal du grave i grunnen, eller gjøre andre terrenginngrep, må du først vurdere om det er mistanke om forurensing i området hvor du skal utføre arbeidene.

Vurdering av forurenset grunn bør gjøres i alle bygge- og gravesaker, og må gjøres i de områdene hvor det er mistanke om forurenset grunn. Se miljødirektoratets database for grunnforurensning og Sarpsborg kommunes temakart for forurenset grunn i arealplanen. Det kan også være grunn til å tro at grunnen er forurenset der hvor det har vært, eller er aktiviteter eller virksomheter som kan forurense grunnen, for eksempel bensinstasjoner. Branner og tilkjørte masser er også eksempler på kilde til forurenset grunn.

Tiltakshaver, ofte eier av eiendommen, plikter å sørge for å kartlegge omfanget og betydningen av en eventuell forurensning. Der det er forurenset grunn, skal det lages en tiltaksplan som sier noe om hvordan massene skal håndteres for å unngå at forurensninger blir spredt eller fører til helseskader.

Målgruppen for denne informasjonen er:

  • grunneier
  • utbygger
  • tiltakshaver
  • konsulenter
  • foretak
Hvorfor er det viktig å undersøke om grunnen er forurenset?

Miljøgifter fra industri, virksomheter og boliger kan føre til forurenset grunn.  Når miljøgifter havner i jorda, vil en del av dem binde seg til jordpartikler. Selv om flere kan forsvinne etter hvert, gjennom nedbryting, utvasking eller fordamping, så vil nok noen forurensninger forbli i jorda, frem til det blir ryddet opp i. Miljøgifter i grunnen er ofte forårsaket at utslipp fra tidligere industri, avfallsfyllinger eller annen næringsvirksomhet, eller det kan komme av branner, av lekkasje fra kjøretøy, eller avrenning fra forurensende virksomhet og til din eiendom. Arbeidet med å rydde opp i forurenset grunn har foregått i flere tiår, men vi er ikke ferdig med arbeidet. Nye forurensede lokaliteter dukker ofte opp når industri legges ned og arealbruken endres. Vi får også stadig ny kunnskap om miljøgifter og bransjer, som gjør at vi avdekker flere områder med forurenset grunn. Grunnforurensning er derfor et problem vi må ta tak i og forholde oss til i uoverskuelig framtid.

Et viktig ledd i oppryddingen av forurenset grunn er ved bygge- og gravearbeid. Der hvor det skal graves i jord hvor det er mistanke om, eller kjennskap til forurenset grunn, skal man gjøre en vurdering av dette, og rydde opp forurensningen så godt det lar seg gjøre. Hva slags tiltak som bør utføres avhenger av hvor forurenset området er, og hva området skal benyttes til senere. Eksempler på tiltak er å fjerne forurenset grunn og levere det til godkjent mottak. Det er laget et eget regelverk som sørger for at oppryddingen blir gjort på en god måte, og likt over hele landet, i alle bygge- og gravesaker. Dette er forurensningsforskriften kapittel 2.

Hvem skal utføre arbeidet knyttet til forurenset grunn?

Det er tiltakshaver som har ansvar for å gjøre en kvalifisert vurdering av området. Dersom det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, må det tas jordprøver for å kontrollere om grunnen er forurenset eller ikke, og hva slags forurensning som eventuelt er her. Til å ta jordprøvene må du benytte en konsulent eller et foretak med faglig kompetanse på grunnforurensning. Dette kan for eksempel være en miljøkonsulent, miljørådgiver eller miljøgeolog, somjobber i en miljøavdeling i et konsulentfirma. Jordprøver skal sendes til et akkreditert laboratorium for analyse. Analyseresultatene skal tolkes av en person med kompetanse på grunnforurensning. Dersom resultatene viser at grunnen er forurenset skal det utarbeides en tiltaksplan. Denne tiltaksplanen skal utarbeides av en person eller et foretak med særlig faglig kompetanse på grunnforurensning.

Hva må du gjøre ved terrenginngrep i mulig forurenset grunn?

Du har plikt til å vurdere om det kan være forurenset grunn

Den som skal bygge, grave eller utføre andre terrenginngrep, har plikt til å vurdere om det kan være forurenset grunn i området. Ut fra stedets historie og tidligere aktivitet i området kan man vurdere muligheten for forurensning. Dette er en vurdering som kan gjøres av tiltakshaver. Det er ikke laget en nasjonal retningslinje for hvordan vurderingen skal utføres, men vi anbefaler at tiltakshaver benytter Miljødirektoratets faktaark M-811/2017. Tiltakshavers ansvar ved terrenginngrep i forurenset grunn, punkt 1.

Konklusjonen av vurderingen vil gi svar på om det må utføres videre undersøkelser av området. Hvis vurderingen konkluderer med at det ikke har foregått noen form for aktivitet som kan føre til forurenset grunn på området, så skal denne vurderingen sendes til kommunen sammen med byggesøknaden. Hvis konklusjonen av vurderingen er at det kan være forurensede masser her, skal det tas jordprøver for å undersøke hva slags miljøgifter som kan være her, og eventuelt mengden av disse i jorda.

I følgende tilfeller vil det alltid være behov for å ta jordprøver:

  • Områder hvor det har vært en brann i bygning.
  • Områder som er markert i kommunens temakart for forurenset grunn, eller i miljødirektoratets database for forurenset grunn.
  • Områder hvor det har vært eller er industri eller virksomhet som kan føre til forurenset grunn, se Miljødirektoratets faktaark M-813/2017 med oversikter over bransjer og stoffer som kan generere grunnforurensning.
  • Dersom en naboeiendom er markert som forurenset, kan det også være grunn til å tro at din eiendom er det, og da må du undersøke eiendom. Dette gjelder spesielt eiendommer som ligger inntil eller nedstrøms eiendommer som er forurenset.
Undersøkelse ved å ta jordprøver

Hvis du ut ifra vurderingen ser at grunnen kan være forurenset, må området undersøkes nærmere. Det vil si at det må tas jordprøver systematisk, som analyseres for forurensning (evt. forurensende stoffer). Undersøkelsen skal som et minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2, er overskredet i jordprøvene.

Ansvaret ligger på tiltakshaveren, (grunneier, entreprenør eller utbygger). Men selve undersøkelsen av jorda, i form av jordprøver, skal utføres av kompetent foretak, og prøvene skal analyseres på et godkjent laboratorium. Dette tilsvarer punkt 2 i faktaark M-811/2017.

Undersøkelser av jorden skal være utført i samsvar med forurensningsforskriften kapittel 2, Norsk Standard NS-ISO 10381-5, og veileder om helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009, utgitt av Miljødirektoratet. Den siste er en sentral veileder som gir informasjon om prøvetetthet. Her kommer det frem hvordan jordprøvene skal tas for å få jordprøver som gjenspeiler virkeligheten, og hvor mange jordprøver som skal tas ut ifra områdets størrelse og fremtidige arealbruk.

Jordprøvene viser at jorden er ren

Hvis undersøkelsene viser at grunnen ikke er forurenset, skal tiltakshaver sende resultatene til kommunen sammen med byggesøknaden. Dokumentasjonen som sendes til kommunen er prøveresultatene, sammen med en faglig vurdering fra kompetent foretak som sier noe om hva resultatene viser, samt en konklusjon som viser at grunnen ikke er forurenset.

Jordprøvene viser at jorden er forurenset

Dersom undersøkelsene viser at grunnen er forurenset, skal det lages en plan for hvordan forurensningen skal bli håndtert for å unngå spredning og helsefarer. Dette kalles en tiltaksplan, se neste punkt.

Ved forurenset grunn - utarbeide tiltaksplan

Når det er påvist forurensning i grunnen, skal det lages en tiltaksplan. En tiltaksplan skal vise hvordan forurensede masser skal håndteres, slik at forurensninger ikke blir spredt, og slik at det ikke oppstår helsefare for anleggsarbeidere eller for personer som oppholder seg på eiendommen i ettertid.

Forurensningsforskriften § 2-6 beskriver hva som skal være med i en slik tiltaksplan. Dette er også beskrevet i punkt 3 i faktaark M-811/2017. Alle konklusjoner og relevant dokumentasjon skal være faglig begrunnet og presenteres på en god måte som gjør planen lett å lese både for kommune, tiltakshaver og entreprenør.

Det er tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaksplanen blir laget, men planen skal lages av et kompetent foretak med særlig faglig kompetanse innen temaet forurenset grunn. Mer om dette kan du lese om i punkt 3 i faktaark M-811/2017.

Godkjenning av tiltaksplanen

Når en tiltaksplan er ferdig utarbeidet skal den sendes til kommunen for godkjenning. Du kan ikke starte med terrenginngrep i forurenset grunn før kommunen har godkjent tiltaksplanen. Send planen til postmottak@sarpsborg.com eller Sarpsborg kommune, postboks 237, 1702 Sarpsborg. Merk saken med oppgitt referansenummer eller stil brevet til Team miljø og landbruk. Tiltaksplanen kan også sendes sammen med søknad etter plan- og bygningsloven der slik søknad er nødvendig.

Mer om godkjenning av tiltaksplanen kan du lese om i punkt 4 i faktaark M-811/2017.

Gjennomfør tiltaket på en trygg og god måte

Gjennomføring av tiltaket skal skje som beskrevet i tiltaksplanen, og i godkjenningen fra kommunen. Dersom det under gjennomføring oppstår fare for forurensning som ikke er forutsatt, har tiltakshaver et selvstendig ansvar for å forebygge eller motvirke dette. Oppdages uforutsett forurensning i grunnen eller det oppstår mistanke om slik forurensning etter at man har startet med terrenginngrepet, skal alt arbeid som kan føre til spredning av forurensninger straks stanses. Tiltakshaver plikter å gjennomføre undersøkelser, og om nødvendig utarbeide ny tiltaksplan knyttet til denne. Ny tiltaksplan skal godkjennes av kommunen.

Så raskt som mulig etter at tiltaket er gjennomført, og senest tre måneder etter at terrenginngrepet er avsluttet, skal det sendes en sluttrapport for forurenset grunn til kommunen. Innholdet i sluttrapporten framgår av forurensningsforskriften kapittel 2 og godkjenning av tiltaksplanen. Vi vil også pålegge tiltakshaver at dersom det fremdeles er forurenset grunn på eiendommen, skal det rapporteres i Miljødirektoratets database Grunnforurensning.  Les mer om dette under registrering av forurenset grunn

Team miljø og landbruk går gjennom sluttrapportene fortløpende ved kvalitetssikring av databasen Grunnforurensning.

Hvor kan grunnen være forurenset?

Forurenset grunn kan oppstå der forurensende stoffer har lekket ut eller på andre måter har havnet i grunnen.

Forurenset grunn kan oppstå der hvor det har foregått aktiviteter som kan ha ført til at forurensende stoffer har lekket ut eller på andre måter har havnet i grunnen. Eksempler på slike steder er:

  • Der det har vært industri eller andre virksomheter som kan ha forurenset grunnen.
  • Områder med utfyllinger eller tilkjørte forurensede masser eller masser som man ikke vet hvor kommer fra, men som man har mistanke om at kan være forurenset.
  • Byjord/urban jord (sentrumsområder).
  • Branner.
Ulike bransjer – forskjellig type forurensning

Ulike bransjer kan forårsake ulike typer forurensning. For å hjelpe til med å finne ut hvilke typer forurensning som kan være på industriområder og liknende, har Miljødirektoratet laget et faktaark; M-813/2017,Grunnforurensning – bransjer og stoffer. Denne gir en oversikt over mulige typer forurensning som kan ligge i grunnen etter ulike typer bransjevirksomhet, og kan gi retningslinjer for hva slags stoffer man bør teste for i ulike områder. Listen er ikke uttømmende og forurensning må vurderes i hver enkelt sak. Det er alltid tiltakshaver som har ansvar for at all informasjon som kan ha generert forurensning kommer frem i saken, og det er derfor viktig at tiltakshaver vurderer alle saker nøye, og tar med den informasjonen hun/han har om området i vurderingen.

Gamle fyllinger

Ifølge dagens lovverk skal man kun benytte rene masser ved oppfylling av groper, ved planeringer, eller ved liknende tiltak. Tidligere var ikke regelverket like strengt, og man brukte det man hadde. For eksempel kan man ha brukt materialer fra hus som har blitt revet, gammel asfalt eller annen avfall ved oppfylling, og det er ikke godt å si om slik masse er forurenset, eller eventuelt hva slags forurensning som kan være her. Det er derfor viktig å undersøke slike masser.

Urbane områder/sentrumsområder

Dersom det skal utføres terrenginngrep innenfor sentrumsområde, må det alltid gjøres en vurdering med tanke på forurenset grunn. Dersom vurderingen fører til at det er mistanke om forurenset grunn, skal det tas jordprøver. Masser i byene kan være brukt og gjenbrukt mange ganger. Slik masse kan bestå av bygningsrester, brannrester, husholdningsavfall, industriavfall, tilkjørte gravemasser og lokal naturlig jord. Det er grunn til å tro at store deler av Sarpsborg sentrum har slike masser, siden det har bodd folk i byen i over 1000 år, og Sarpsborg er en industriby.

Aktsomhetskart for forurenset grunn og Miljødirektoratets database. Grunnforurensning

I tillegg til en selvstendig vurdering av forurensningssituasjonen på eiendommen, kan du bruke

Selv om ditt område ikke er beskrevet på en av disse to kartene, så kan det allikevel være forurensning her som kommunen eller miljødirektoratet ikke kjenner til.

Kommunens kart kalles et aktsomhetskart fordi det viser områder hvor man må være aktsom og oppmerksom for forurenset grunn, hvis man planlegger å grave eller å bygge.

Miljødirektoratets database grunnforurensning inneholder informasjon om forurensning i grunnen og hvor det er mistanke om forurensning. Her ligger tiltaksplaner, vedtak og sluttrapporter til lokalitetene tilgjengelig. Grunnforurensning oppdateres fortløpende med nye opplysninger om lokaliteter etter hvert som de oppdages og meldes til forurensningsmyndigheten.

Lovverk og myndighet

Forurensningsforskriften kapittel 2 har som formål å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene. Kapitlet gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det har vært virksomheter som kan ha forurenset grunnen, der hvor det finnes tilkjørte masser eller det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn.

Det er kommunen som fører tilsyn med at bestemmelsene i kapittel 2 følges. Tiltaksplaner skal godkjennes av kommunen før terrenginngrep kan starte. Kommunen kan også bestemme at tiltakshaver ved gjennomføring av undersøkelser etter § 2-4 og utarbeidelse av tiltaksplan etter § 2-6 benytter foretak med særlig kompetanse. Dette gjør vi i Sarpsborg kommune.

Registrering av områder med forurenset grunn

Dersom det er grunn til å tro at det er grunnforurensning innenfor et område, eller undersøkelsene viser at grunnen er forurenset, må lokaliteten registreres i Miljødirektoratets database Grunnforurensning.

Veiledning for bruk av databasen ligger på nettsiden, men du kan også finne veiledningen ved å trykke her.

Det er kommunen som har ansvaret for rapportering til Miljødirektoratets grunnbase Grunnforurensning. I Sarpsborg kommune har vi med et vilkår i godkjenningen av tiltaksplaner om at tiltakshaver har ansvar for at det registreres i grunndatabasen, og at registreringen skal utføres av et kompetent foretak. Kommunen vil så kvalitetssikre opplysningene opp mot tiltaksplanen, godkjenningen av denne og sluttrapporten for prosjektet.

 Det er også slik at alle kan registrere forurenset grunn i databasen, dersom man har mistanke om at grunnen kan være forurenset. Kommunen og miljødirektoratet vil kvalitetssikre slike registreringer.

Saksbehandling av forurenset grunn

Tiltaksplanen skal, ifølge forurensningsforskriftens kapittel 2, godkjennes av kommunen. I Sarpsborg er det Team miljø og landbruk som er ansvarlig for dette.

I saker hvor vurderingen viser at det ikke er forurenset, skal informasjon om dette sendes til kommunen sammen med byggesaken. Kommunen vil undersøke om vurderingen er tilstrekkelig. Dersom kommunen har andre opplysninger enn det tiltakshaver viser til, vil vi gi informasjon om det, og eventuelt kreve videre undersøkelser.

I saker hvor undersøkelsen viser at grunnen ikke er forurenset, skal resultater og redegjørelse ligge ved byggesaken. Kommunen vil ta denne til orientering.

Saksbehandlingstid

Kommunens behandling av tiltaksplanen skal så langt det er mulig, samordnes med behandlingen av saken etter plan- og bygningsloven.

Kommunen har plikt til å behandle saken så snart som mulig. Dersom saken ikke kan avgjøres innen fire uker, skal du ha skriftlig svar om årsaken til dette, med opplysninger om når det antas at vedtaket vil bli fattet.

Gebyrsatser

Saksbehandlingsgebyrer knyttet til terrenginngrep i forurenset grunn finner du på denne siden under "Terrenginngrep".

Varsling av berørte

Kommunen kan bestemme at tiltakshaver skal varsle naboer og eventuelle andre berørte om det planlagte terrenginngrepet.

Klagemulighet

Du kan klage på vedtaket innen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til den instansen som har fattet vedtaket. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Kommunen vil kunne gi deg veiledning. Endelig klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det.

Forklaring av ord og uttrykk

Forurenset grunn

Jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert.

Tiltakshaver

Den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av. Dette kan eksempelvis være grunneier, utbygger eller den som ønsker å gjennomføre tiltaket. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav.

Terrenginngrep

Graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak.

Akseptkriterier

Beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold forøvrig. Miljødirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides.

Mer informasjon

Lenker til mer informasjon

Forurensningsloven

Forurensningsforskriften

Miljødirektoratets veileder til forurensningsforskriften kapittel 2, M-820-2017 (PDF)

Miljødirektoratets faktaark M-811/2017 Tiltakshavers ansvar ved terrenginngrep i forurenset grunn (PDF)

Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (PDF) 

Forurenset grunn (Miljødirektoratet)

Miljødirektoratets spørsmål og svar om forurenset grunn

Forurenset grunn (Miljøstatus i Norge)

Kontaktpersoner

Signe Bergum: tlf. 404 36 154
e-post: signe.bergum@sarpsborg.com

Elizabeth Austdal Paulen: tlf. 479 74 549
e-post: elizabeth.austdal.paulen@sarpsborg.com