Finn ansatt

Kontakt oss

Åpningstider

Ledig stilling

Min side

Start Kari chatbot Spør meg

>Rasfare i Sarpsborg

Fakta om grunnforhold i Sarpsborg

Løsmassene i Sarpsborg er dominert av hav – og fjordavsetninger (marin leire).

Raet går gjennom kommunen og ble dannet for 10.700 -11.000 år siden. Raet ble avsatt i havet utenfor iskanten da havnivået var 180-190 m høyere enn i dag. Avsetningene er generelt et 1-2 km bredt endemorenekompleks som er sammensatt av flere mindre rygger. Disse ryggene består av siltig-sandig morenemateriale og sand- og grusrike breelvavsetninger. Etter dannelsen av Raet, da iskanten hadde trukket seg tilbake videre mot nord, ble det avsatt silt og leire over endemorenekomplekset, mest i forsenkningene og på sidene.

Marin grense ligger cirka 190 meter over dagens havnivå. Lokalt stikker enkelte fjellbotninger opp fra de marine avsetningene. Berggrunnens strøkretning er i hovedsak nord-sør og nordøst-sørvest. Landskapstrekk som smådaler og høydepartier er som regel orientert i disse retningene.

Raet har en nordvestlig-sørøstlig retning gjennom kommunen og flere innsjøer er oppdemt. De mektigste løsmasseområdene ligger på sørsiden av Raet ned mot elver og bekker.

Området langs Nedre Glomma består i hovedsak av hav- og fjordavsetninger, leire og silt, som er bunnfelt i havet mens dette sto høyere enn i dag. Løsmassemektigheter på flere 10-talls meter er ikke uvanlig. Massene er relativt homogene, nesten uten lag av sand eller grus.

Historisk har det gått flere skred i kommunen, bl.a. leirskred ved Borregård i 1702 og i 1726, ved Sanne i 1754, ved Isebakke i 1931 og 1944 og ved Moum i 1932.

(Kilde: Rapport fra NGI for NVE, 2006)

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Disse tilbakemeldingene blir ikke besvart.
Ikke skriv noe personsensitivt.

Rasfare i Sarpsborg

06.01.2020

Mye av Sarpsborg er bygget på områder som historisk var havbunn. Over lang tid forsvinner salt ut av leiren og det fører til at mer leire blir kvikkleire – og dermed mer ustabil. Endringer i klimaet som har gitt mer nedbør i senere år øker rasfaren i slike områder. 

I tillegg er det først i nyere tid det har vært mulig å gjøre grundige undersøkelser av grunnforhold. Det er noe av forklaringen til at 100.000 nordmenn bor i hus i områder med kvikkleire som under spesielle forhold kan innebære en risiko for skred. Med dagens kunnskap er det mange bebygde områder i Norge der det ikke ville blitt bygget hus.

Områder med dårlige grunnforhold

Her er noen av områdene i Sarpsborg hvor det er kjent at det er dårlige grunnforhold:

  • Melleby
  • Ruinparken
  • Sandesund
  • Ødegården
  • Vister Nord
  • Vister
  • Alvim/Yven 
  • Torsbekkdalen
  • Ingedal

Hva bør man gjøre?

Bor du i et område med dårlige grunnforhold, behøver ikke det være farlig. Likevel er det noen ting du bør tenke på. Derfor bør du lese NVEs sjekkliste om forholdsregler og tiltak som du finner ved å klikke her.

Beboere på Alvim/Yven ble i oktober 2015 pålagt å søke Sarpsborg kommune før alle inngrep på egen eiendom. Dette inkluderer blant annet graving, drenering og nybygg. 

Lurer du på noe?

Varsom.no er et nyttig nettsted fra Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Der finner du viktig informasjon:

Ofte stilte spørsmål om jordskred og skredfare

Informasjon om varsel om jordskred

Du kan også kontakte Sarpsborg kommune dersom du har spørsmål om rasfare. 

Kontaktpersoner:

Jon M.S. Myrli
enhetsleder, enhet byggesak landbruk kart, Sarpsborg kommune
Telefon: 997 90 581
Epost: jon.myrli@sarpsborg.com

Hanne C. Høgmo
teamleder, team byggesak, Sarpsborg kommune
Telefon: 913 01 259
Epost:  hanne-cecilie.hoegmo@sarpsborg.com