Finn ansatt

Kontakt oss

Åpningstider

Ledig stilling

Min side

>Drikkevann-kvalitet i Sarpsborg

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Drikkevann-kvalitet i Sarpsborg

02.01.2019

Drikkevannet i Sarpsborg har høy kvalitet og er trygt å drikke, med mindre vi varsler om noe annet.

Drikkevannet i Sarpsborg kommune tilfredsstiller de strenge kravene i Drikkevannsforskriften.

Drikkevannet kan endre farge, lukt eller smak i perioder. Det er likevel trygt å drikke, med mindre vi varsler om noe annet.

Her er Sarpsborg-vannets fysisk-kjemiske egenskaper, målt ved Baterød vannverk.

Testresultater

Testdato 26 November 2019.

Testresultater for drikkevannet i Sarpsborg
ParameterGrenseverdiEnhetResultat
Kimtall  100  CFU/ml  <1
Koliforme bakterier  0  CFU/100ml  <1
E.Coli  0  CFU/100ml  <1
Clostridium perfrigens  0  CFU/100ml  <1
Intestinale enterokokker  0  CFU/100ml  <1
Fargetall  20  mg Pt/l 4
Turbiditet  1  FNU 0,02
pH-verdi  6,5-9,5   8,0
Lukt  Akseptabel    Normal
Smak  Akseptabel    Normal
Alkalinitet pH 4.5  Ingen  mmol/l 0,99
Klor  Vann skal ikke være korrosivt  mg/l 0,1
Ledningsevne  250  mS/m 18,1
Kalsium  Ingen  mg/l 19,5,
Hardhet  Ingen  dH grader 2,7

Dette tester vi

Kimtall:

Kimtall er det totale antall levende bakterier og sopp (mugg og gjær) som påvises i drikkevannet. En veiledende verdi for bra drikkevann er et kimtall på mindre enn 100 per milliliter. Drikkevannet kan være brukbart selv om kimtallet er over 100 per milliliter Høyt kimtall kan oppstå ved tilsig av overflatevann («flomvann»), og er ofte kombinert med høyt innhold av organisk materiale.

Koliforme bakterier:

Koliforme bakterier kan være tarmbakterier fra mennesker eller varmblodige dyr. Dersom vi får i oss vann med innhold av slike, kan vi bli syke. Koliforme bakterier kan også være såkalte miljøkoliforme bakterier som finnes naturlig i naturen og i drikkevann. De er ikke sykdomsfremkallende for mennesker. Dersom det påvises koliforme bakterier ved analyse av vannet, plikter vi undersøke om disse kan utgjøre en helserisiko for abonnenter.

E.coli:

E. coli er en tarmbakterie som forekommer naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. Bakteriene er vanligvis ufarlige, men noen varianter av E. coli har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom.

Clostridium perfrigens:

Clostridium perfringens finnes i tarmen hos dyr og mennesker, og den kan påvises i jord og forurenset vann. Bakterien kan danne sporer som tåler koking i lang tid.

Intestinale enterokokker:

Intestinale enterokokker er tarmbakterier, som overlever lenger i vann enn koliforme bakerier. Intestinale enterokokker i vannet er en indikator på at virus kan være tilstede i vannet. Det skal ikke påvises intestinale enterokokker i drikkevann.

Fargetall:

Fargetall angir vannets innhold av farge. Høyt fargetall skyldes normalt høyt innhold av humusstoffer og jernforbindelser. Humus er oppløst organiske stoffer fra nedbrutte planterester. Fargetall skal være under 20 mg Pt/L.

Turbiditet:

Turbiditet er et mål for mengde svevepartikler i vannet. Høy turbiditet gir redusert klarhet i vannet. Det tetter siler og gir økt slitasje på sanitære installasjoner. Turbiditeten skal være under 4 FTU.

pH-verdi:

pH-verdi angir vannets surhetsgrad. Hvis pH verdien på 7,0 er vannet nøytralt. pH>7,0 er basisk og pH <7,0 er surt. Surt vann er aggressivt og tærer på rør og metalliske deler som er i kontakt med vannet. Dette gir ofte utfelte tungmetaller som kobber. Aggressivt vann reduserer levetiden på ledningsnettet og faren for vannlekkasje øker. PH-verdien i forbruksvann skal ligge mellom 6,5–9,5.

Lukt:

Bakteriologisk nedbrytning av organisk stoff i ledningsnettet kan gi dårlig lukt. Anaerob nedbrytning (uten oksygen) kan føre til dannelse av illeluktende hydrogensulfid. Alger kan skille ut organiske stoffer som danner illeluktende forbindelser etter kontakt med klor.

Smak:

Høye konsentrasjoner av humusstoffer kan gi myrsmak på vannet. Kjemikalier som fenoler og mineraloljer kan i små mengder gi ubehagelig lukt og smak. Høyt kloridinnhold gir saltsmak på vann. Utløste metaller som jern, mangan, sink og kobber kan gi ubehagelig smak. Desinfisering med klor vil kunne gi vannet en klorsmak når klorinnholdet er høyt nok.

Alkalinitet pH 4.5:

Total alkalitet består av hydroksid (OH-), hydrogenkarbonat (HCO3-) og karbonat (CO32-). Lav alkalitet gjør vannet korrosivt mot metalldeler, samt gir store svingninger i pH-verdien. Det er ikke registrert negative helseeffekter fra hydrogenkarbonat. Tvert i mot kan alkalitet i vann ha en viss gunstig virkning fordi alkalisk vann som regel er mindre korrosivt, og mange tungmetaller er mindre løselige i alkalisk vann.

Klor:

Klorering av vannet vil si at det tilsettes klor til vannet. Klor vil fjerne virus og bakterier godt.

Ledningsevne:

Kalsium og magnesium vil bidra til noe forhøyde verdier av ledningsevne (konduktivitet). Høye verdier skyldes som oftest tilsig av saltholdig vann (sjøvann).

Kalsium (Ca):

Høyt innhold av kalk i vannet vil gi bruksmessige problemer med dannelse av kalksteinsbelegg. Kalksteinen vil tette dusjhoder og blandebatterier. Kalkholdig vann som får tørke på blanke flater og dusjvegger, etterlater seg hvite skjolder som kan være vanskelig å fjerne. Kalk vil legge seg på element i bereder og føre til at dette ryker på grunn av overoppheting. Strømforbruket til berederen vil øke drastisk, fordi varmeoverføringen fra elementet til vannet reduseres vesentlig. Kalkrikt vann gjør at såpeprodukter skummer dårlig. Vannet bør ha et innhold på kalk (Ca) mellom 15-25 mg/l. Dersom du skal rense vannet med UV-filter må du ha så lite kalk som mulig i vannet, helst under 5 mg/l. Forskriften angir at et Kalsium innhold over 25 mg/l kan føre til redusert vann komfort og bruksmessige problemer knyttet til vannet.

Hardhet:

«Hardhet» et mål for vannets innhold av salter, i første rekke salter av kalsium og magnesium. Drikkevannet i Sarpsborg er bløtt. Tilsetningsstoffer i oppvaskmaskinen for å gjøre vannet mindre hardt er derfor unødvendig.

Kommunens vannverk og ledningsnett

Kommunens hovedvannverk er Baterød vannverk, som produserer cirka 20.000 kubikkmeter drikkevann i døgnet. Maksimal kapasitet er 35.000 kubikkmeter i døgnet. Vannverket har installert UV-anlegg mot bakterier og parasitter.

Isesjø vannverk forsyner deler av Skjeberg og har en produksjonskapasitet på 10.000 m³ i døgnet.

Til vannforsyningssystemet hører også 5 høydebasseng, 17 trykkforsterkere og cirka 390 kilometer ledningsnett.

Sarpsborg kommune har sammen med Fredrikstad kommune og MOVAR IKS et samarbeid om reservevannsforsyning som dekker områdene Fredrikstad, Hvaler, Moss, Rygge, Råde, Sarpsborg, Vestby, Våler.

Dette bør du gjøre når vi råder deg til å koke vannet

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Mattilsynet utarbeidet råd for hva et slikt kokevarsel innebærer.

Noen av rådene kan også brukes når man av andre grunner er utrygg på den mikrobiologiske vannkvaliteten, for eksempel ved bruk av vann direkte fra naturen, på tur eller på hytta. Du vil bli varslet dersom vi eller andre myndigheter mener at vannkvaliteten er usikker. Koking dreper mikroorganismer som virus, bakterier og parasitter.

  • Vannet bør fosskoke et minutt. En vannkoker vil normalt bringe vannet til fosskoking før den slår seg av, og det er tilstrekkelig. Ved bruk av mikrobølgeovn må en forsikre seg om at vannet fosskoker.
  • Et alternativ til kokt vann kan være flaskevann.
  • Alt vann som drikkes må være kokt

Foruten drikke, bør du bruke kokt vann til:

  • All mat som ikke skal kokes eller varmebehandles over 100 °C
  • Utblanding av saft, og andre produkter som drikkes eller spises.
  • Kaffe. Kaffetraktere koker ikke vannet, og vannet til kaffetrakteren må derfor være kokt på forhånd. Andre typer kaffemaskiner bør sjekkes med forhandler.
  • Isbiter.
  • Skylling av frukt, salat og grønnsaker som ikke skal kokes.
  • Tannpuss.

Ukokt vann kan brukes til:

  • Koking av mat.
  • Håndvask.
  • Hendene vaskes med såpe, skylles og tørkes etterpå.
  • Dusjing og karbad. Pass på ikke å svelge vann. Ha særlig kontroll med små barn.
  • Manuell oppvask og oppvaskmaskin. Ved oppvask for hånd må oppvasken skylles med kokt, varmt vann eller tørkes godt. Oppvaskmidler med desinfeksjonseffekt er ikke tilstrekkelig.
  • Klesvask.
  • Renhold i huset.
  • Annet bruk hjemme.
  • Barn bør ikke leke med vannet i hagevanningsanlegg, eller bade i barnebasseng i perioder med kokevarsel.