Vann og avløp

Her finner du informasjon om avløpshåndtering og kommunal vannforsyning.

Graveprosjekter

Her finner du oversikt for en del gravearbeider i Sarpsborg kommune.

Kommunedelplan

Sarpsborg kommune har en egen kommunedelplan for vei, vann og avløp.
Planen gjelder for perioden 2015-2026 og kan leses her - PDF. 

Spredt avløp

Klikk her for mer informasjon om spredt avløp og utslippstillatelse.

For rørleggere og bransjen

Klikk her for å se informasjon for rørleggere og bransjen

Priser vann og avløp

Standard abonnementsvilkår for vann og avløp

Les mer om vilkårene her

Alle som skal tilknyttes vann- og avløpsnettet i Sarpsborg kommune, både privatpersoner og rørleggere, må forholde seg til "Standard abonnementsvilkår for vann og avløp".

Formålet med bestemmelsene er å:

• Fastsette hvilke leveringsbestemmelser og vilkår kommunen, som eier av offentlig vann og avløpsanlegg og leverandør av tjenestene, stiller for tilknytning til og bruk av offentlig vann- og avløpsanlegg. Dette omfatter også det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent som er eller blir tilknyttet offentlig vann og avløpsanlegg.
• Stille krav til aktørene slik at tilknytning av private vann- og avløpsanlegg til kommunalt nett blir utført på en betryggende måte, med hensyn til funksjonssikkerhet og anleggs- og utstyrskvalitet. Det er rørleggers plikt å gjøre seg kjent med bestemmelser og regler i reglementet.

Reglementet består av to deler:

1. Administrative bestemmelser
2. Tekniske bestemmelser

De administrative bestemmelsene omhandler juridiske og forvaltningsmessige forhold, mens de tekniske bestemmelsene fastsetter krav til teknisk utførelse.

"Standard abonnementsvilkår for vann og avløp" er fastsatt av kommunen, i egenskap av å være eier av vann- og avløpsanleggene. Dette er vedtatt i Sarpsborg bystyre. Abonnementsvilkårene erstatter det tidligere "normalreglementet".

Standard abonnementsvilkår for vann og avløp - administrative bestemmelser.

De tekniske bestemmelsene kan bestilles hos Kommuneforlaget (telefon 24 13 28 50) eller via en lokal bokhandler.

Nærmere informasjon om abonnementsvilkårene kan også fås ved henvendelse til Sarpsborg kommune, Enhet vann og avløp.

Vannverk og ledningsnett

Les mer om kommunens vannforsyningssystem her.

Kommunens hovedvannverk er Baterød vannverk, som produserer ca 20.000 kubikkmeter drikkevann i døgnet. Maksimal kapasitet er 35.000 kubikkmeter i døgnet. Vannverket har installert UV-anlegg mot bakterier og parasitter.

Isesjø vannverk forsyner deler av Skjeberg og har en produksjonskapasitet på 10.000 m³ i døgnet.

Til vannforsyningssystemet hører også 5 høydebasseng, 17 trykkforsterkere og ca 390 km ledningsnett. 

Sarpsborg kommune har sammen med Fredrikstad kommune og MOVAR IKS et samarbeid om reservevannsforsyning som dekker områdene Fredrikstad, Hvaler, Moss, Rygge, Råde, Sarpsborg, Vestby, Våler.

For kontaktopplysninger til vannverk og Enhet kommunalteknikk, se her.

Vannmåler

Les mer om vannmåler her

Hardhetsgrad på vannet

Trenger jeg tilsetningsstoffer i oppvaskmaskinen for å gjøre vannet mindre hardt?

Drikkevannet i Sarpsborg er bløtt. Tilsetningsstoffer i oppvaskmaskinen for å gjøre vannet mindre hardt er derfor unødvendig.

Hardheten på vannet måles i tysk hardhetsgrad [°DH], og graderes slik:

• Bløtt vann 0 - 7
• Middels 7 - 14
• Hardt vann over 14

Middelverdiene på drikkevann fra vannverkene Baterød og Isesjø ligger mellom 1 og 3. Altså bløtt vann. Hardt vann inneholder mye kalsium- og magnesiumioner som danner tungløselige salter med såpen, og egner seg derfor dårlig til vasking.

Renseanlegget på Alvim

Kommunens hovedrenseanlegg er Alvim renseanlegg.

Her renses daglig ca 25.000 kubikkmeter avløpsvann. Anlegget ble satt i drift i 1989. Blant annet næringstoffet fosfor og organisk stoff fjernes fra avløpsvannet. Renset avløpsvann slippes ut i Glomma ved Alvimkaia i en dykket ledning.

Renseanlegget produserer ca 4.000 tonn slam i året. Dette brukes som jordforbedringsmiddel i landbruket.

Til avløpssystemet hører også 96 pumpestasjoner og ca 400 km ledningsnett.

Avløpshåndtering  

Eiendommer i tettbebygd strøk vil normalt være pålagt tilknytning til kommunens avløpsnett. For eiendommer i spredt bebyggelse stilles det også krav om renseløsninger. Kommunen har en egen hovedplan for avløp og vannmiljø - PDF.

Tilknytning til kommunalt VA-nett i hytteområder

Retningslinjer for hytteområdene langs Skjebergkilen og Torsneskilen:

Kommunen vil som eier av det kommunale vann- og avløpsnettet sette betingelser for tilknytning.  Standard abonnementsvilkår for vann og avløp -administrative og tekniske bestemmelser - og VA-norm for Sarpsborg kommune fastsetter krav til utførelse.

Tilknytning, planlegging:

Tilknytningen skal skje i tilknytningskum foran kommunal VA-stasjon. Plan som omfatter samtlige hytter og fastboende som "naturlig" sogner til ilandføringspunktet skal følge med byggesøknaden. Ved vurdering av hva som er "naturlig" skal det tas hensyn til nærliggende nedslagsfelt og vurdere hvilke VA-løsninger for disse feltene som kostnadsmessig er gunstigst. Det skal angis særskilt på kart hvilke ledningsstrekk som skal bygges i første omgang. Fastboende med innlagt vann uten godkjent utslippstillatelse, vil få krav om tilknytning til det kommunale avløpsnettet via det private ledningsnettet (Forurensningsloven §23) Hytteeiere med innlagt vann, men uten godkjent utslippstillatelse vil få krav om å søke om utslippstillatelse. Ledningene skal dimensjoneres for det maksimale feltet som kan tilknyttes kommunens VA-nett. Vanntrykket i den kommunale ledningen vil være min. 2 bar ved ilandføringsstedet. Til forsyning av høyereliggende bebyggelse må det påregnes lokal trykkøkning. Den kommunale vannledningen er beregnet for levering til vanlig husholdningsbruk.

Eierskap:

Kommunen krever av driftsmessige årsaker å forholde seg til en juridisk enhet som står som eier til det private nettet som skal tilknyttes kommunens VA-nett. Det skal etableres et felles vannselskap som står for planlegging, utbygging og drift av hele anlegget.

Søknader, meldinger:

Det skal sendes en felles søknad om byggetillatelse samt evt. dispensasjon(er) for alle ledninger i et område fram til den enkelte hytte/bolig som skal legges i første omgang. Sammen med søknaden skal det leveres en oversikt over samtlige medlemmene i VA-selskapet med gårds-, bruks. samt festenr. som omfattes av søknaden. Det skal foreligge driftsavtale med godkjent firma som tilbyr slike tjenester for senere drift av hele anlegget. Bekreftelse på slik driftsavtale skal foreligge før tilknytning til kommunalt VA-nett kan finne sted. Alle nye abonnenter må søke kommunen om sanitærabonnement. Mattilsynet vil kreve plangodkjenning og oppstarttillatelse av det private distribusjonsnettet for vann.

Krav til utførelse:

Alt arbeid skal utføres av kvalifisert personell med alle nødvendige sertifikater. (Kfr Sarpsborg kommunes sanitærreglement og VA-norm) Det gjelder både på hovedledninger og stikkledninger. Innvendige sanitærarbeider samt stikkledninger som ikke er medtatt i opprinnelig byggesøknad skal byggemeldes. Overvann (takvann og drensvann) tillates ikke tilført kommunalt nett, men skal disponeres på den enkelte eiendom. Kvaliteten av de ferdige ledningene skal dokumenteres med trykkprøving og evt. TV-inspeksjon før ledningene tillates tilknyttet kommunalt VA-nett. Kommunen vil gjennomføre kontroll både av kvalitet og av korrekt tilkobling i de enkelte hytteområdene. Ajourført kart over ledningsnettet skal leveres etter at anleggsarbeidene er avsluttet med innmåling x, y, og z-koordinater for hver 20. meter samt for alle avgreninger. Innmålingen skal leveres i format EUREF 89. Det skal være automatisk alarmvarsling via telefon til serviceselskap med responstid maks 3 timer dersom det oppstår feil ved pumpestasjoner etc. Alle private pumpestasjoner skal utstyres med buffertank for min. 3 timers oppholdstid ved maks. time. Alternativt skal det etableres overløp til sjøen med min. 5 m dykking under middelvannstand eller at det installeres magnetventil på vannledningen som bryter vanntilførselen til området dersom vannstanden i pumpesumpen overstiger innslagsnivå for pumpen. Det skal monteres vannmåler for vann i forbindelse med tilknytning til kommunalt VA-nett. Avlesning av målerne skal kunne skje i det kommunale tilknytningspunktet.

Det er også utarbeidet en standard tekst for avtale mellom kommunen og vannlagene.

Utvidelse av det kommunale nettet

Sarpsborg kommune jobber med å utvide det kommunale avløpsnettet slik at flere boliger skal kunne tilbobles dette nettet. Dette ble vedtatt av Bystyret i 2012 og er et arbeid som pågår.

Klikk her for å se kart, kontaktinformasjon og alle detaljer om denne utvidelsen. 

Bystyret besluttet i møte 14.06.12 (sak 54/12) å framføre kommunalt avløp til noen områder med spredt bebyggelse.

Kart som viser traseene - lav oppløsning - jpg

Kart som viser traseene - høy oppløsning (pdf 11 MB Kan derfor være tung å laste opp)

Gjeldende lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann

For boliger der det er aktuelt med tilknytning til de nye avløpsledningene:
Det vil nå bli igangsatt detaljert prosjektering av de enkelte ledningsanleggene. Sarpsborg kommune starter med traseene i sone 2 (se sonekartet, vedlegg 2). Traseene i sone 3 vil bli prosjektert senere, da boligene i denne sonen har en senere frist for ferdigstillelse av godkjent renseløsning enn boligene i sone 2. Prosjekteringsarbeidet vil avklare endelig trasevalg, tekniske løsninger, utstrekning og hvilke boliger som skal tilknyttes. I denne fasen vil det også bli avholdt informasjonsmøter for de berørte boligeierne.

Pålegg om tilkopling til offentlig avløp vil bli gitt til alle eiendommer som kan knyttes til den kommunale ledningen når ikke særlige hensyn taler imot, eller at tilknytingen vil innebære en uforholdsmessig høy kostnad for huseier. Kommunen vil vurdere dette for hver enkelt bolig.

Generelt kan det antas at boliger ikke vil ha tilknytningsplikt etter PBL§27-2 dersom den enkeltes kostnad ved dette overstiger 200.000 kroner. Kostnaden vil avhenge av avstand til den kommunale ledningstraseen, grunnforhold, terreng og mulighet for å legge ledning sammen med andre boliger. Boliger som ligger mer enn 500 meter fra ledningstraseen vil ikke bli pålagt tilknytning, da kostnaden vil bli for høy. Er avstanden kortere vil de øvrige nevnte forholdene være avgjørende.

Enkelte boliger ligger i en slik avstand fra de nye ledningene at kommunen ikke vil pålegge dem å knytte seg til, men vil likevel kunne få offentlig avløp dersom de velger å fremføre en stikkledning i privat regi eller sammen med naboer. Boligeiere dette kan være aktuelt for anbefales å snakke med naboene sine om mulighetene for en slik felles løsning. Det gjøres oppmerksom på at dersom ovennevnte er aktuelt, må kommunen kontaktes snarest mulig, og senest innenfor søknadsfristene som er henholdsvis 1.1.2013 for sone 2 og 1.1.2014 for sone 3.

Det kan forekomme tilfeller der enkelte boliger som er aktuelle for kommunal tilknytning nylig har etablert en godkjent privat avløpsløsning. Disse boligene vil ikke få pålegg om å tilknytte seg den kommunale ledningen i denne omgang. De vil kunne beholde den private løsningen minimum frem til utslippstillatelsen går ut (10 år etter at den ble gitt). Når de 10 årene har gått kan kommunen gi pålegg om kommunal tilknytning. Et slikt pålegg vil da vurderes individuelt. Eventuelle nye rensekrav og tilstanden på det private avløpsanlegget vil tas med i vurderingen.

For boliger der det ikke er aktuelt med tilknytning til de nye avløpsledningene:
Boligene som ligger klart utenfor de områdene som skal få nye avløpsledninger må etablere separate avløpsanlegg. Denne prosessen er det tidligere informert om, både i form av brev til den enkelte og på informasjonsmøter. Siden det nå er avklart hvor de nye kommunale ledningene kommer, kan de som ligger klart utenfor disse områdene gjenoppta prosessen med å etablere en privat løsning.

Fristene for søknad om utslippstillatelse og ferdigstillelse av godkjent avløpsløsning er som følger:

SONE 2:
Frist for å søke om utslippstillatelse: 1.1.2013
Frist for ferdigstillelse av ny løsning: 1.1.2014

SONE 3:
Frist for å søke om utslippstillatelse: 1.1.2014
Frist for ferdigstillelse av ny løsning: 1.1.2015

Eiere av boliger som antas ikke å ha tilknytningsplikt, men som ønsker å se på muligheten for fremføring av privat stikkledning i egen regi, kontakter kommunen vedrørende dette snarest, og senest innen ovennevnte frister utløper.

Eiere av boliger som ligger slik til at en tilkobling til offentlig nett vil være uaktuelt, gjenopptar arbeidet med å etablere en separat avløpsløsning. En løsning skal være etablert iht ovennevnte frister.

De som ut fra ovennevnte er usikre på hva de skal foreta seg kontakter kommunen for en avklaring.

For spørsmål vedrørende tilknytning til offentlig nett, ledningstraseer og avstander kontaktes:
Einar Olai Olavesen, rådgiver område fellestjenester kommunalteknikk
Telefon: 950 43 455

Du kan også kontakte servicetorget i kommunen på telefon 69 10 80 00, eller sende en e-post til servicetorget@sarpsborg.com

Slamtømming

Alle slamanlegg for avløpsvann i Sarpsborg kommune er pålagt å delta i ordningen.

Ingen må utføre tømming av slamanlegg uten kommunens tillatelse. Nicolaysen Transport AS utfører denne jobben på oppdrag fra kommunen. Alle abonnentene får varsling om tømming ca. 7 dager før tømming blir gjennomført.

Tømmeplan:

• Skjeberg: januar til mars
• Tune: mars til mai
• Varteig: mai til desember

Har du behov for tømming før du har mottatt varsel eller trenger en ekstra tømming av ditt anlegg, kan dette bestilles igjennom servicetorget på tlf. 69 10 80 00.

Hvis ditt slamanlegg ikke er klargjort og renovatøren ikke får utført den planlagte tømmingen vil man bli ilagt et gebyr.

Kommunal forskrift om slamtømming:

Kommunal forskrift om slamtømming inneholder bestemmelser om bl.a.:

• Krav til årlig tømming.
• Abonnenten må sørge for at slamanlegget som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil på tømmetidspunktet.
• I utgangspunktet plikter abonnenten å innordne seg kommunens tømmeplan. Dersom adkomstforhold eller andre forhold tilsier at aktuell tømmedag er upassende, plikter abonnenten å melde dette til kommunen for å avtale ny dato for tømming.
• Abonnenten plikter å holde tilsyn med slamanlegget. Kommunen er ikke under noen omstendighet ansvarlig på skader og ulemper pga. tiltetting etc.
• Ved lekkasje fra anlegget plikter eier å utbedre disse omgående.
• Dersom slamanlegget ikke tømmes med foreskreven tømmehyppighet, skal eieren av anlegget ta kontakt med kommunen for at dette blir utført. Abonnenter plikter å holde tilsyn med anlegget slik at oversvømmelse ikke skjer. Bestilling av tømming for tette tanker må gjøres i god tid.
• Kravet til adkomstvei.
• Kommunen har rett til å tilbakeføre rejektvann fra slambil til slamanlegg som tømmes.
• Kommunen kan foreta tømming for abonnents regning dersom abonnenten ikke overholder bestemmelsene i forskriften.
• Kommunen har rett til å iverksette tiltak dersom abonnent ikke følger opp sine forpliktelser i henhold til forskriften.

Gebyr: Ordningen er en selvkosttjeneste. Det vil si at kommunens kostnader dekkes fullt ut av gebyr fra dem som benytter ordningen, og at gebyret kun går til dette formål. Gebyr for tømming er avhengig av volumet på slamanlegget. Se gebyroversikt her.

Har du et slamanlegg som skal frakobles? Kun autoriserte rørleggere kan benyttes til å koble fra et slamanlegg. Det er rørleggers ansvar å påse at tillatelsen foreligger før arbeidet starter og at nødvendig dokumentasjon sendes inn til kommunen etter at arbeidet er utført. Når kommunen har mottatt dokumentasjon godkjennes det at anlegget har blitt frakoblet, og anlegget blir fjernet fra abonnementsregistret for slamtømmeordningen. For mer informasjon, se her.

Har du spørsmål om slamtømmeordningen? Kontakt Enhet kommunalteknikk på tlf. 69 10 80 00 eller sende en epost til postmottak@sarpsborg.com.

Tips til deg som er med i slamtømmeordningen:   

Tenk over hva du heller i vasken og toalettet:

• Unngå vaskemidler med fosfat – se etter Svanemerket og fosfatfritt på pakken
• Bruk rist over sluk i oppvaskkummen
• Unngå å helle matrester eller kaffegrut i vasken og toalettet
• Unngå bruk av kjemiske avløpsåpnere som for eksempel «Plumbo» når avløpet er tett – bruk heller kokende vann eller mekanisk rengjøring (staking)
• Ikke hell olje, løsemidler eller flytende fett i avløpet
• Unngå bruk antibakterielle såpeprodukter eller blekemidler, som for eksempel Klorin – det dreper bakteriene i renseanlegget.
• Ikke kast gjenstander i toalettet som kan føre til tilstopping og problemer i renseanlegget, for eksempel hår, bleier, bind, våtservietter eller Q-tips.

Unngå overbelastning av renseanlegget:

• Spar på vannet.
• Spre klesvasken over flere dager.
• Ikke tøm hele badekaret på en gang.

Separering av private stikkledninger for avløp

Hva betyr det å separere avløpsledninger?

Å separere avløp betyr at vi bytter ut vannledninger hvor både overvann (regn- og smeltevann fra drenering) og spillvann (avløp/kloakk) går i samme ledning, til to atskilte ledninger for overvann og spillvann.

Dette betyr også at når kommunen bytter ut våre ledninger til separatsystem, må du som huseier i samme område gjøre det samme med din privat stikkledning (den private ledningen/røret mellom huset og kommunens ledning/rør i vei). Samtidig skal du frakoble vann fra taknedløp og lede ut på bakken.

Du vil få et brev fra kommunen med en frist for å gjennomføre arbeidet. Vanligvis er fristen seks måneder.

Hvorfor bør vi ha to avløpsledninger?

For å unngå forurensning: Med felles ledning for overvann og spillvann, vil både rent og forurenset vann pumpes til nærmeste renseanlegg. Ved mye nedbør er ikke ledningene store nok til å frakte alt vannet til renseanlegget. I slike situasjoner renner dette ut i nærmeste bekk, elv eller innsjø og forurenser disse. Det kan også føre til oversvømmelse av kjellere. Derfor er det et godt miljøtiltak å separere ledningene, slik at regnvann går til naturen og kloakk går til renseanlegget.

Fordeler med å separere:

• Det reduserer faren for at du skal få kloakk opp fra sluk i kjelleren (tilbakeslag).
• Etter å ha separert ledningene, kan regn- og smeltevannet slippes direkte ut i nærmeste bekk, elv eller innsjø i stedet for å pumpes til renseanlegget. Dette er miljøvennlig.
• Det er kostbart å pumpe og rense avløpsvannet. Det er derfor god økonomi i å føre minst mulig rent vann til renseanlegget.

Slik kan du gjøre det

Ta kontakt med godkjent rørlegger: Det er lurt å be om pristilbud fra flere rørleggere. Vi anbefaler at du inngår en skriftlig kontrakt. I kontrakten bør du ha med at arbeidene ikke er ferdig før ferdigmelding er godkjent av kommunen. Vi anbefaler at du ikke betaler alt på forskudd.

Hvis arbeidene på den kommunale hovedledningen fortsatt pågår, anbefaler vi deg å avtale med entreprenøren om de også kan utføre arbeidet på din stikkledning.

Sjekk gamle rør: Dersom du har en gammel vannledning i samme grøft, kan det være lurt å skifte denne samtidig. Erfaringsmessig har gamle vannledninger
begrenset levetid, og bør skiftes ut før de ruster i stykker.

Septiktank: Har du septiktank/slamavskiller, skal denne kobles ut. Tanken må deretter tømmes, og enten fylles igjen med egnede masser, eller graves opp og leveres til godkjent mottak.

Meldeplikt

Rørleggeren din skal sende inn rørleggermelding og få denne godkjent før arbeidet kan starte. Dette koster ikke noe.

Hvis du legger de nye stikkledningene i en ny grøft så må rørleggeren din sende inn en byggesøknad. Dette må du betale gebyr for.

Du må sørge for at rørleggeren sender oss ferdigmelding og bilder innen fristen.

Få tillatelse fra naboen: Hvis ledningene berører naboeiendommer eller bygninger, må du få tillatelse fra eieren før arbeidet settes i gang. Rettighet til å ha ledninger liggende på naboens grunn, skal tinglyses hos Kartverket.

Kostnader: Du som huseier eier også stikkledningen. Du har ansvar for stikkledningen og må derfor betale for separering eller utbedring.

Hvis flere eiendommer har felles stikkledning, er det ofte inngått avtaler om vedlikehold. Hvis avtalen er tinglyst, kan du finne dette hos Kartverket. Eierne har normalt et solidarisk ansvar for vedlikehold av en felles stikkledning.

Hva er et pålegg

Et pålegg er et juridisk virkemiddel. Pålegget du får er i henhold til en lov. Vi gir deg pålegg for å sikre at du gjennomfører tiltaket.

Vi har derfor rett til å kreve at du separerer din stikkledning i henhold til forurensningsloven § 22 annet ledd:

Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan forurensningsmyndigheten kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Også ellers kan forurensnings-myndigheten kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det.

Har du flere spørsmål?

Kontakt servicetorget på telefonnummer 69 10 80 00
eller send en mail til servicetorget@sarpsborg.com

Du kan også kontakte servicetorget via chat.

Frakobling av taknedløp

Slik får du vann fra takkrenner ut på bakken - og ikke ned i bakken. 

Har du fått pålegg fra kommunen om å separere stikkledning for avløp, skal du samtidig frakoble vann fra taknedløp.

Dette kan du gjøre enkelt selv, eller få hjelp til av rørlegger. Du kan lede takvannet ut på
bakken på egen tomt ved å montere utkast på nedløpet. Nedløpet tetter du med et lokk.
Du bør se etter egnet sted å lede vannet til, og pass på blant annet at:

• Vannet ikke renner over gangveier fordi det kan gi glatte, isdekte flater om vinteren
• Vannet kommer langt nok ut fra husveggen, for å unngå det renner inn i kjelleren
• Vannet må ikke renne slik at dine naboer får problemer

Klage

Her finner du skjemaer for å klage på tjenester og utvalgte typer vedtak. Du kan også melde fra om ulike feil.

Tømming av septik fra fritidsbåter og bobiler

Tømming av septik fra fritidsbåter og bobiler kan gjøres ved Skjebergkilen marina.

Slik jobber vi når vannlekkasjer oppstår

Når en vannlekkasje oppstår har kommunen en lang rekke oppgaver foran seg for å sikre at du raskest mulig får trygt og godt drikkevann og avløp.

Her er noen av oppgavene vi må gjennom.

• Lekkasje oppdages; manglende trykk eller mengde vann, kommer vann opp av vei eller terreng, trenger vann inn i hus. Meldes til vann og avløp, servicetorget eller overordnet vakt vann og avløp. • Vakt eller ledningsnett rykker ut for å sjekke opp og finne lekkasje.
• Ledningskart studeres. Vi finner antall trolig berørte. Vi lytter for å forsøke å finne lekkasjen.
• Vi sikrer vei om det er behov for dette.
• Vi struper først ventiler så godt det lar seg gjøre. Dette for å opprettholde et visst overtrykk på nettet. Det kan være at vi senere må stenge ventiler helt. Bruddtypen vil bestemme dette.
• Vi bestiller firma for å få oversikt over hvor alle ledningene i bakken er.
• Plan for mulig stenging av vei lages. Statens vegvesen kontaktes.
• Bemanning for å reparere lekkasjen settes sammen. • Vi åpner opp tappepunkter for drikkevann i nærheten av lekkasjen. Disse vil finnes utenfor trykkøkningsstasjoner eller avløpspumpestasjoner. Beholdere for vannhenting, 10 liter, legges på plassen.
• Antatt berørte hus blir varslet ved hjelp av SMS. Ofte kan noen hus som ikke er berørt også få varsel fordi vi heller vil varsle for mange enn for få. Varsling om kokepåbud. Informasjon om tappepunkt(er) for drikkevann i nærheten gis.
• Mediene varsles om vi ser det som nødvendig. Vi gjør alltid det når det kan utgjøre en helserisiko å drikke vannet.
• Mattilsynet varsles om det kan være helserisiko ved å få i seg drikkevannet.
• Hvis det er helserisiko blir helsesystemet i kommunen kontaktet. Vi samarbeider gjennom prosessen frem til normal situasjon igjen er opprettet.
• Vannvogn settes ut. Folder om koking av vann distribueres. Vi kan sette ut mobile toaletter. Vi kan åpne kommunalt bygg for at man kan dusje eller gå på toalett.
• Graving starter. Sugebil på plass dersom det ikke er nok med å pumpe opp fra grop.
• Når vi blottlegger lekkasjen kontrollerer vi om det kan ha kommet avløpsvann inn i vannledning.
• Vann og avløpsrør som må repareres, blir reparert. Hvis det mangler en ventil setter vi inn en slik dersom dette kan redusere antall abonnenter som blir berørt om det skulle skje en gang til.
• Hendelse blir opprettet på Mattilsynets hjemmeside.
• Når lekkasjen er reparert, vil vannet bli satt på for å teste om dette er godt nok. Normalt vil det nå strømme vann til alle klosetter som har vært berørt. Foreløpig skal ingen bruke vannet som drikkevann. Vannet kan brukes til WC.
• Hvis det ikke er noe som tyder på at avløpsvann eller andre forurensninger har trengt inn i vannledninger, gir vi nå beskjed om at vannet er trygt og kan brukes som normalt.
• Dersom det har vært mulighet for at avløp kan ha trengt inn i vannledning, må vannledninger innenfor avstengt sone klores. Det gjøres av innleid firma. I denne tiden vil abonnentene kunne få vann som lukter og inneholder klor. De må unngå å bruke vann til annet enn til WC.
• Etter kloring spyles vannledningene.
• Nå vil det være vanntrykk på nettet, vi vil tappe ut av nettet via noen ventiler. Alle vil normalt ha vann inn til sine hus. Ingen må drikke vannet. Vi vil kjøre prøveuttak av vann noen steder vi anser som representative. Vi vil ta prøve etter noe tid, for eksempel fire timer. Deretter etter 12 nye timer. Prøver vil bli analysert, og resultat kan forventes etter 18 timer. Vi må ha to prøveserier uten påvisning av bakterier. Vi tar prøver hver 12. time. Vann til å drikke som tas ut av vannkran, vil måtte kokes. Dette medfører at vannet tidligst kan godkjennes etter 4 + 12 + 18 timer = 34 timer.
• Når analyser av prøver viser at vannet er trygt vil dette bli varslet, og vi er tilbake til normalsituasjonen. Vann ut av kranen kan du nå drikke som normalt. Abonnenter bør la vannet renne i 30 minutter ut av alle tappepunkter i sine hus.
• Vi rydder opp i graveområdet og avblåser beredskap. Vi vurderer om ledninger på dette stedet er i en slik forfatning at det bør inn på liste over hvilke strekninger som bør byttes ut.