Kildesortering, avfallsmengder og gjenvinningstall

Her finner du oversikt over hvordan du kildesorterer i Sarpsborg. Du får også se hvor mye vi sorterer og gjenvinner.

Kildesortering

Sorteringsguiden

Her kan du se hvordan du kan kvitte deg med ulike typer avfall i Sarpsborg.

Matavfall

Høsten 2023 startet innsamling av matavfall i Sarpsborg. Nå skal matavfallet ditt bli til biogass / biogjødsel.

Hvordan få nye poser til matavfall:

• Fest en pose på matavfallsbeholderen, så vil renovatør legge igjen en ny rull med poser til deg.
• Du kan også hente nye poser på servicetorget eller på Gatedalen miljøanlegg.
• Nye poser er gratis for private.
  
  

Se mer om matavfallsordningen her.

Hjemmekompostering

Se mer om hjemmekompostering her.

Glass- og metallemballasje

Alle husstander i Sarpsborg fikk i 2019/2020 egen beholder for glass- og metallemballasje. Borettslag, større sameier og liknende fikk tilpassede løsninger. Henteordningen ble innført for at så mye glass- og metallemballasje som mulig skal gå til materialgjenvinning, og at det skal være så enkelt som mulig å kildesortere. Tømmekalenderen og appen "Min renovasjon" har tømmedatoene for din adresse. 

Her finner du informasjonsbrosjyren som ble sendt til alle husstander i Sarpsborg våren 2019. (PDF)

Hva er glass- og metallemballasje?
Glass- og metallemballasje er kun emballasjeprodukter - og ikke andre gjenstander av glass og metall. (Gjenstander av glass og metall som ikke er emballasje, kan leveres på gjenvinningsstasjonen eller kastes i restavfallet.) Glass- og metallemballasje skal kastes rett i beholderen, uten noen pose. 

JA TAKK:

• Flasker i klart eller farget glass
• Syltetøyglass
• Hermetikkbokser
• Myke metallbokser
• Drikkebokser som ikke kan pantes
• Korker og lokk av metall
• Aluminiumsfolie/former
• Telyskopper i aluminium
• Metalltuber (tubeoster, kaviar osv.)
• Tomme parfymeflasker og medisinglass

NEI TAKK:

• Porselen, keramikk og krystall
• Drikkeglass og tallerkener
• Ildfaste former
• Speil og vindusglass
• Spiker og skruer
• Lyspærer og batterier
• Kniver, stekepanner og kasseroller
• Malingsspann
• Bestikk
• Vaser og glassboller
  
  

Hva skjer med glass- og metallemballasjen?
Glass og metall blir sendt til Sirkel sitt sorteringsanlegg i Fredrikstad. Der blir emballasjen sortert og sendt videre til gjenvinningsbedrifter som lager nye produkter av dette.

Mye av glasset blir til bygningsprodukter som glava, skumglass og glassbetong. Noe glass går til glassverk i Danmark, Sverige og Nederland. Her blir glasset gjenvunnet til nye emballasjeglass som vinflasker og syltetøyglass. Det kan være opptil 95 % resirkulert glass i en ny glassflaske.

Forskjellige metaller blir skilt fra hverandre. Aluminiumet er spesielt verdifullt og har like gode egenskaper som nytt råstoff. Dette blir sendt til smelteverk i Europa, og blir gjenvunnet til nye felger, fly, sykkel og ny aluminiumsemballasje. Stålet sendes til Celsa Stål i Mo i Rana som er det eneste stålverket som tar imot resirkulert stål i Norge. Dette kan gjenvinnes til f.eks. armeringsjern og kleshengere.

Hvorfor skal du sortere glass- og metallemballasje?
Glass og metall kan gjenvinnes nærmest i det uendelige uten at kvaliteten blir dårligere. Når vi gjenvinner glass- og metallemballasje, sparer vi råvarer og bruker bare en brøkdel av energien som går med til produksjon av nytt glass og metall.

Papp, papir og drikkekartong

Gjør pappesker og kartonger så flate som mulig. Skyll drikkekartonger i kaldt vann. Du trenger ikke fjerne plastkorkene fra drikkekartongene. Skal ikke pakkes i bærepose.

JA TAKK:

• Papp og papir
• Aviser og blader
• Bøker (både myk og hard perm)
• Reklame
• Eggekartonger
• Pizzaesker
• Konvolutter
• Drikkekartonger (også de med kork og aluminiumsbelegg)

NEI TAKK:

• Glanset julepapir og gavepapir
• Papir, papp og kartong med matrester
• Servietter og tørkepapir
  
  

Hva skjer med papiret?
Papiret blir revet opp i små biter og blandet med vann slik at det blir en grøtaktig masse. Plastbelegg, korker, aluminium og trykksverten fjernes. Massen tørkes, presses og rulles på store ruller. Disse sendes ut på papirmarkedet som råstoff til nye papirprodukter som skrivepapir, tegneblokker og toalettpapir.

Hvorfor skal du sortere papir?
Ved å gjenvinne papir, sparer vi skog og reduserer behovet for energi til papirproduksjon. Ved bruk av returpapir er trefibrene allerede separert. Det brukes derfor mindre energi på å produsere papir fra returpapir enn fra tømmer. Trefibrene kan brukes om igjen 6-8 ganger før de blir utslitt. Vi sparer 14 trær per tonn gjenvunnet papir. Takk for at du kildesorterer!

Dette er Returkartonglotteriet

Sarpsborg kommune er med i Returkartonglotteriet for drikkekartong. Her kan du vinne opptil 100.000 kroner!

Hvert år gjenvinner nordmenn så mye som 12.000 tonn drikkekartong. Returkartonglotteriet har eksistert siden 1997, og gjennom alle disse årene har det norske folket deltatt iherdig. Hvert år trekkes det ut 124 vinnere som deler en pott på 1,6 millioner kroner. Grønt Punkt Norge sikrer og administrerer finansieringen av returordninger for drikkekartong.

Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Derfor er gevinsten stor for miljøet når folk skyller, bretter, og leverer inn kartonger.

Drikkekartonger er laget av såkalt jomfruelig fiber. Det vil si at det er første gang dette materialet er i bruk. Derfor kan fibrene i en innlevert drikkekartong ha opptil sju-åtte liv framfor seg som for eksempel som pizzakartong eller Cornflakes-esker.

Returkartonglotteriet

• Alle kan delta og vinne i lotteriet – privatpersoner, bedrifter, organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag osv.
• Hvert år deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner. Dette er fordelt på 120 premier på 10 000 kroner, og 4 premier på 100 000 kroner.
• Både enkeltkartonger og kubber er med i trekningene om både 100.000 kroner og 10.000 kroner.
• Deltaker skriver navn og telefonnummer på den de vil skal vinne på kartongen, og legger denne i beholderen for papp og papir hjemme. Da har man ett lodd. NB! Du er kun med i trekningen når kartongen/kubben legges i beholderen hjemme. Kartonger/kubber som kastes direkte på Gatedalen miljøanlegg er ikke med i lotteriet!
• Kartonger trekkes fra 84 forskjellige steder i hele landet. Her trekkes det mellom 1 og 7 kubber/enkeltkartonger avhengig av innbyggertall, til sammen maks 188 hvert kvartal. Disse kubbene/enkeltkartongene går videre til nasjonal trekning.
  
  

Les mer om lotteriet på Grønt punkts nettside her.

Plastemballasje

Plastsortering for eneboliger
Innbyggerne oppfordres til i størst mulig grad å sortere plast, og legge dette i egne sekker. Alle husstander får utdelt gjennomsiktige plastsekker til dette. Sekkene hentes av kommunens renovatør hver fjerde uke (se tømmekalender).

Hvordan få nye sekker til plastemballasje:

• Hvis du knyter en hvilken som helst plastpose i håndtaket på restavfallsbeholderen på tømmedag, vil renovatøren legge igjen en ny rull med sekker hos deg. (Fikk du ikke utdelt ny rull er renovatøren mest sannsynlig gått tom for ruller den dagen. La da posen henge på beholderen til neste uke.)
• Du kan hente en ny rull i Gatedalen miljøanlegg ved å henvende deg til betjening der.
• Du kan hente en ny rull i servicetorget.

Hva skal med i plastsorteringen? I innsamlingsordningen vil vi ha all ren og tørr plastemballasje fra husholdningene. Bruk sunn fornuft; er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, kan den kastes i restavfallet.

JA TAKK:

• Bæreposer
• Folie
• Beger
• Kanner
• Bokser
• Shampoflasker
• Kaffeposer
• Ostepakker
• Rømmebegre
• Yoghurtbegre

NEI TAKK:

• Leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger eller kjøkkenredskaper - altså plastprodukter som ikke er emballasje. 
• Flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter eller ekstremt brannfarlig / giftig avfall.
  
  

Plastsortering for borettslag og sameier

• Sekker for oppsamling i boligene: Sekker passer godt for rekkehus, mindre borettslag, sameier eller eneboliger. Hver enkelt husstand får utlevert en rull med plastsekker til å samle plastemballasjen i. Sekkene knytes igjen og settes ut kvelden før henting.
• Beholder: Kommunen kan etter avtale sette ut 360 liters beholdere for plastemballasje til borettslag og sameier.
• Egenbygde stativer i avfallsrom: Felles stativ for oppsamling av plastsekker passer godt for borettslag, sameier og liknende som har avfallsrom. Det må være plass til at renovatøren lett kan komme frem og hente sekkene.

Hageavfall

Se mer om kommunens hageavfallsordning på denne siden.

Informasjonsmateriell

Her kan borettslag, sameier og liknende laste ned plakater til å henge opp på oppslagstavler, i avfallsrom eller dele ut til beboerne.

På linkene nedenfor finner du plakater du kan laste ned og skrive ut.

Sorteringsguide (print gjerne ut i størrelse A3) - PDF

Plakat 1: Kildesortering av plastemballasje - PDF

Plakat 2: Innsamling av plastemballasje - PDF

Plakat 3: Oppsamling i beholder - PDF

Plakat 4: Oppsamling i sekkestativ og på hylle - PDF

Plakat 5: Oppsamling i sekkestativ og samlebås - PDF

Plakat 6: Oppsamling i sekkestativ og samlestativ - PDF

Plakat 7: Oppsamling i veggstativ og kroker - PDF

Sorteringsguide for plastemballasje - PDF

Sorteringsguide for papp, papir og drikkekartong - PDF

Sorteringsguide for glass- og metallemballasje - PDF

Avfallsmengder og gjenvinningstall

Avfallsmengder i Sarpsborg for 2023

Tall for 2023:

Antall innbyggere i Sarpsborg pr. 31. desember 2023 var 59 771.

De totale mengder avfall pr. innbygger i Sarpsborg var 380 kg i 2023, noe som var det samme som for 2022. I 2021 var snittet 412 kg og i 2020 390 kg.

Landsgjennomsnittet var i 2022 på 387 kg avfall pr innbygger, i 2021 på 431 kg og i 2020 449 kg.

Gjenvinningstall i Sarpsborg for 2023

Materialgjenvinning av husholdningsavfall i Sarpsborg økte med 4 % fra 2022 til 2023.

Gjenvinningsmål og veien dit

Materialgjenvinningsmål

EU har vedtatt et avfallsdirektiv som blant annet gir følgende krav:

• 55 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2025.
• 60 prosent innen 2030.
• 65 prosent innen 2035.

Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å følge EU-regelverk på miljøsiden.

Hvordan skal vi nå gjenvinningsmålene?

Endringer i avfallsforskriften fra 1. januar 2023 gir strengere krav til kildesortering. Det ble derfor innført kildesortering av matavfall i Sarpsborg høsten 2023. Dette bidrar til betydelige mengder økt materialgjenvinning. Tidligere gikk matavfallet sammen med restavfallet til energigjenvinning. Det er bedre for miljøet med økt materialgjenvinning.

Ettersorteringsanlegg

Østfold Avfallssortering (ØAS) er et interkommunalt selskap eid av flere av kommunene i Østfold. Selskapet ble stiftet 14. november 2019 med bakgrunn i at kommunene får strengere og strengere krav på seg til å sortere avfall fra husholdningene slik at så mye som mulig kan materialgjenvinnes. Kildesortering er viktig for å få til dette, men det er ikke nok. Kommunene har derfor besluttet at ØAS skal bygge et ettersorteringsanlegg.

Anlegget skal bygges på Viken Park i Fredrikstad, og ta imot restavfall fra ca. 267.000 innbyggere i Østfold. Det betyr om lag 50.000 tonn avfall per år. Ved hjelp av ny teknologi skal ØAS sortere ut plast og magnetisk- og ikke-magnetisk metall fra restavfallet. De utsorterte fraksjonene går videre fra ØAS til anlegg for materialgjenvinning. Restmaterialene som ikke kan brukes til materialgjenvinning går til energigjenvinningsanlegg. Siden ØAS skal fjerne 85 prosent av det fossile avfallet i sorteringen, blir det en betydelig miljøgevinst i reduserte klimautslipp fra forbrenning av restmaterialene.