Kildesortering, avfallsmengder og gjenvinningstall

Her finner du oversikt over hvordan du kildesorterer i Sarpsborg. Du får også se hvor mye vi sorterer og gjenvinner.

Kildesortering

Sorteringsguiden

Her kan du lese om hvordan du kan kvitte deg med ulike typer avfall i Sarpsborg.

Matavfall

Høsten 2023 starter innsamling av matavfall. Nå skal matavfallet ditt bli til biogass/biogjødsel.

Se mer om matavfallsordningen her.

Glass- og metallemballasje

Alle husstander i Sarpsborg fikk i 2019/2020 egen beholder for glass- og metallemballasje. Borettslag, større sameier og lignende fikk tilpassede løsninger. Henteordningen ble innført for at så mye glass- og metallemballasje som mulig skal gå til materialgjenvinning, og at det skal være så enkelt som mulig å kildesortere riktig.

Før det ble innført henteordning var innsamlet mengde glass- og metallemballasje per innbygger cirka 9 kilo hvert år.

I 2020 økte snittet til 15 kilo per innbygger.

Her finner du informasjonsbrosjyren som ble sendt til alle husstander i Sarpsborg våren 2019. (PDF)

Beholderen blir tømt hver 8. uke. Tømmekalenderen, sms-varsling og appen "Min renovasjon" har tømmedatoene for din adresse. Du kan plassere beholderen hvor du vil på eiendommen din, men på tømmedagen må du sette den fram til veikanten på lik linje med beholderne for papir og restavfall.

Hva er glass- og metallemballasje?

Glass- og metallemballasje er kun emballasjeprodukter og ikke andre gjenstander, selv om de er laget av glass og metall. Dette er viktig å skille på ettersom produksjonsprosessene videre kun håndterer glass og metall fra emballasje. Enkelt forklart er emballasje glass og metall som har vært pakket rundt et produkt. Gjenstander av glass og metall som ikke er emballasje kan leveres på gjenvinningsstasjonen. Mindre produkter kan kastes i restavfallet. Hele og brukbare gjenstander bør leveres til loppemarked, bruktbutikk eller lignende.

Glass- og metallemballasje skal kastes rett i beholderen, uten noen pose. Om du samler i pose på kjøkkenet før du frakter med deg, så må innholdet tømmes i beholderen. Da kan du bruke posen om igjen, eller levere den i plastinnsamlingen.

Ja takk:

• Flasker i klart eller farget glass
• Syltetøyglass
• Hermetikkbokser
• Myke metallbokser
• Drikkebokser som ikke kan pantes
• Korker og lokk av metall
• Aluminiumsfolie/former
• Telyskopper i aluminium
• Metalltuber (tubeoster, kaviar osv.)
• Tomme parfymeflasker og medisinglass

Nei takk:

• Porselen, keramikk og krystall
• Drikkeglass og tallerkener
• Ildfaste former
• Speil og vindusglass
• Spiker og skruer
• Lyspærer og batterier
• Kniver, stekepanner og kasseroller
• Malingsspann
• Bestikk
• Vaser og glassboller

Hva skjer med glass- og metallemballasjen?

Glasset og metallet blir sendt til Sirkel sitt sorteringsanlegg i Onsøy i nabobyen Fredrikstad. Der blir emballasjen sortert fra hverandre og sendt videre til gjenvinningsbedrifter som lager nye produkter av dette.

Mye av glasset blir til bygningsprodukter som glava, skumglass og glassbetong. Noe glass går til glassverk i Danmark, Sverige og Nederland. Her blir glasset gjenvunnet til nye emballasjeglass som vinflasker og syltetøyglass. Det kan være opptil 95 % resirkulert glass i en ny glassflaske.

Forskjellige metaller blir skilt fra hverandre. Aluminiumet er spesielt verdifullt og har like gode egenskaper som nytt råstoff. Dette blir sendt til smelteverk i Europa, og blir gjenvunnet til nye felger, fly, sykkel og ny aluminiumsemballasje. Stålet sendes til Celsa Stål i Mo i Rana som er det eneste stålverket som tar imot resirkulert stål i Norge. Dette kan gjenvinnes til f.eks. armeringsjern og kleshengere.

Hvorfor skal du sortere glass- og metallemballasje?

Glass og metall kan gjenvinnes nærmest i det uendelige uten at kvaliteten blir dårligere. Når vi gjenvinner glass- og metallemballasje, sparer vi råvarer og bruker bare en brøkdel av energien som går med til produksjon av nytt glass og metall.

Papp, papir og drikkekartong

Gjør pappesker og kartonger så flate som mulig. Skyll drikkekartonger i kaldt vann. Du trenger ikke fjerne plastkorkene fra drikkekartongene. Skal ikke pakkes i bærepose.

Ja, takk:

• Papp og papir.
• Aviser og blader.
• Bøker (både myk og hard perm).
• Reklame.
• Eggekartonger.
• Pizzaesker.
• Konvolutter.
• Drikkekartonger (også de med kork og aluminiumsbelegg).

Nei, takk:

• Glanset julepapir og gavepapir.
• Papir, papp og kartong med matrester.
• Servietter og tørkepapir.

Hva skjer med papiret?

Papiret blir revet opp i små biter og blandet med vann slik at det blir en grøtaktig masse. Plastbelegg, korker, aluminium og trykksverten fjernes. Massen tørkes, presses og rulles på store ruller. Disse sendes ut på papirmarkedet som råstoff til nye papirprodukter som skrivepapir, tegneblokker og toalettpapir.

Hvorfor skal du sortere papir?

Ved å gjenvinne papir sparer vi skog og reduserer behovet for energi til papirproduksjon. Ved bruk av returpapir er trefibrene allerede separert. Det brukes derfor mindre energi på å produsere papir fra returpapir enn fra tømmer. Trefibrene kan brukes om igjen 6-8 ganger før de blir utslitt. Vi sparer 14 trær per tonn gjenvunnet papir. Takk for at du kildesorterer!

Dette er Returkartonglotteriet

Sarpsborg kommune er med i Returkartonglotteriet for drikkekartong. Her kan du vinne opptil 100.000 kroner!

Hvert år gjenvinner nordmenn så mye som 12.000 tonn drikkekartong, og legger du disse etter hverandre kommer du tur/retur Lindesnes-Nordkapp 20 ganger. Returkartonglotteriet har eksistert siden 1997, og gjennom alle disse årene har det norske folket deltatt iherdig. Hvert år trekkes det ut 124 vinnere som deler en pott på 1,6 millioner kroner.

Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Derfor er gevinsten stor for miljøet når folk skyller, bretter, og leverer inn kartonger.

Grønt Punkt Norge sikrer og administrerer finansieringen av returordninger for drikkekartong. Gjenvinning av drikkekartong senker også avgiften som er lagt på drikkevareemballasje, noe som i praksis betyr at prisen blir lavere for forbrukeren. Men det aller viktigste er naturligvis å gjenvinne for miljøets skyld.

Drikkekartonger er laget av såkalt jomfruelig fiber. Det vil si at det er første gang dette materialet er i bruk. Derfor kan fibrene i en innlevert drikkekartong ha opptil sju-åtte liv framfor seg som for eksempel som pizzakartong eller Cornflakes-esker.

Returkartonglotteriet

• Alle kan delta og vinne i lotteriet – privatpersoner, bedrifter, organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag og liknende.
• Hvert år deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner. Dette er fordelt på 120 premier på 10 000 kroner, og 4 premier på 100 000 kroner.
• Både enkeltkartonger og kubber er med i trekningene om både 100.000 kroner og 10.000 kroner.
• Deltager skriver navn og telefonnummer på den de vil skal vinne på kartongen, og legger denne i beholderen for papp og papir hjemme. Da har man ett lodd. NB! Du er kun med i trekningen når kartongen/kubben legges i beholderen hjemme. Kartonger/kubber som kastes direkte på Gatedalen miljøanlegg er ikke med i lotteriet!
• Kartonger trekkes fra 84 forskjellige steder i hele landet. Her trekkes det mellom 1 og 7 kubber/enkeltkartonger avhengig av innbyggertall, til sammen maks 188 hvert kvartal. Disse kubbene/enkeltkartongene går videre til nasjonal trekning.

Visste du at…

• Utsortert drikkekartong presses til baller og selges til papirfabrikker.
• Kartongene kvernes opp og tilsettes vann. Papirfibrene renses, tromles og presses og blir til nye papp- og papirprodukter med minimalt bruk av kjemikalier.
• Innsamlingsmålet for drikkekartonger er å oppnå så høy gjenvinningsgrad som mulig for å redusere miljøavgiften.

Les mer om lotteriet på Grønt punkts nettside her.

Plastemballasje

Plastsortering for eneboliger

Innbyggerne oppfordres til i størst mulig grad å sortere plast, og legge dette i egne sekker. Alle husstander får utdelt gjennomsiktige plastsekker til dette. Sekkene hentes av kommunens renovatør hver fjerde uke (se tømmekalender).

Hvordan få nye sekker til plastemballasje:

• Du kan få renovatøren til å legge igjen en ny rull til plastemballasje hjemme hos deg ved å knyte en hvilken som helst plastpose i håndtaket på restavfallsbeholderen på tømmedag. (Fikk du ikke utdelt ny rull er renovatøren mest sannsynlig gått tom for ruller på renovasjonsbilen den dagen. La da posen henge på beholderen til neste uke. )
• Du kan hente en ny rull i Gatedalen miljøanlegg ved å henvende deg til betjening der.
• Du kan hente en ny rull i servicetorget.

Hva skal med i plastsorteringen? I innsamlingsordningen vil vi ha all ren og tørr plastemballasje fra husholdningene. Bruk sunn fornuft; er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, kan den kastes i restavfallet.

Eksempler på plast til gjenvinning:

• Bæreposer
• Folie
• Beger
• Kanner
• Bokser
• Shampoflasker
• Kaffeposer
• Ostepakker
• Rømmebegre
• Yoghurtbegre

Dette vil vi ikke ha:

Andre plastprodukter som ikke er emballasje, det vil si leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger eller kjøkkenredskaper. Flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter, ekstremt brannfarlig eller giftig avfall skal heller ikke legges i plastsekken.

Plastsortering for borettslag og sameier

Det er flere mulige løsninger for oppbevaring av plastemballasje for husstander som i dag deler avfallsordning.

Sekker for oppsamling i boligene: Sekker passer godt for rekkehus, mindre borettslag, sameier eller eneboliger. Hver enkelt husstand får utlevert en rull med plastsekker til å samle plastemballasjen i. Sekkene knytes igjen og settes ut kvelden før henting. Beholder: Kommunen kan etter avtale sette ut 360 liters beholdere for plastemballasje til borettslag og sameier. Egenbygde stativer i avfallsrom: Felles stativ for oppsamling av plastsekker passer godt for borettslag, sameier og liknende som har avfallsrom. Det må være plass til at renovatøren lett kan komme frem og hente sekkene.

Informasjonsmateriell

Her kan borettslag, sameier og liknende laste ned plakater til å henge opp på oppslagstavler, i avfallsrom eller dele ut til beboerne.

På linkene nedenfor finner du plakater du kan laste ned og skrive ut.

Sorteringsguide (print gjerne ut i størrelse A3) - PDF

Plakat 1: Kildesortering av plastemballasje - PDF

Plakat 2: Innsamling av plastemballasje - PDF

Plakat 3: Oppsamling i beholder - PDF

Plakat 4: Oppsamling i sekkestativ og på hylle - PDF

Plakat 5: Oppsamling i sekkestativ og samlebås - PDF

Plakat 6: Oppsamling i sekkestativ og samlestativ - PDF

Plakat 7: Oppsamling i veggstativ og kroker - PDF

Sorteringsguide for plastemballasje - PDF

Sorteringsguide for papp, papir og drikkekartong - PDF

Sorteringsguide for glass- og metallemballasje - PDF

Avfallsmengder

Avfallsmengder i Sarpsborg for 2022

Tall for 2022:

Antall innbyggere i Sarpsborg pr. 31. desember 2022 var 59 038.

De totale mengder avfall pr. innbygger i Sarpsborg var 389 kg, I 2021 var snittet 412 kg, i 2020 394 kg, og i 2019 438 kg. Det bemerkes at det for 2019 var et etterheng fra 2018 på flere avfallsfraksjoner som resulterte i unaturlige høye mengder pr innbygger.​

Landsgjennomsnittet var i 2022 på 387 kg avfall pr innbygger, i 2021 på 431 kg, i 2020 449 kg, og i 2019 424 kg.

Gjenvinningstall

Gjenvinningstall i Sarpsborg for 2022

• Materialgjenvinning av husholdningsavfall i Sarpsborg 2022: 25 prosent.
• Klimamål fra EU: 55 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2025.
• 60 prosent innen 2030.
• 65 prosent innen 2035.

Hvordan skal vi nå målene? Det er et krav om obligatorisk utsortering av matavfall fra både husholdninger og næringsvirksomheter i medlemslandene innen utgangen av 2023. I tillegg skal det innføres separat innsamling av tekstiler og farlig avfall fra 2025. Norge omfattes av disse kravene gjennom EØS-medlemskapet. ØAS eller Østfold avfallssortering IKS jobber nå for å etablere og drive et ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger fra flere kommuner og kommunale avfallsselskap i Østfold, med samlet 317.000 innbyggere. Anlegget vil være et viktig tiltak for å øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall og nå sentrale myndigheters krav om dette.

Tekstilinnsamling

Det er et krav at alle land tilknyttet EU/EØS skal ha systemer for kildesortering av klær og tekstiler på plass innen 2025.

Frivillige innsamlere har samlet inn tekstiler i Norge siden tidlig 1970-tallet. UFF, Kirkens bymisjon, Fretex, Røde kors, Idrettsinnsamlingen og liknende aktører gjør en kjempejobb. Innsamlingen av brukte tekstiler fra private husholdninger økte med mer enn 50 prosent mellom 2011 og 2018.

Innsamlede tekstiler i Sarpsborg 2021: 218 694 kilo. Snitt: 3,76 kilo per innbygger. Av innsamlede mengder gikk ca 76 prosent til ombruk, 17 prosent til materialgjenvinning, 6 prosent til energigjenvinning og 1 prosent til deponi.