Kulturminner og vern
Eier du en verneverdig bygning, eller ligger eiendommen din innenfor et verneverdig område eller er berørt av fornminner, kan det være begrensninger for hva du kan gjøre med bygningen, eller hvordan du kan utvikle eiendommen.
Sarpsborg kommune har en historie og et landskap som skriver seg langt tilbake i tid. Faktisk er Sarpsborg den bykommunen i Norge som har flest automatisk fredete kulturminner, også kalt fornminner. Sistnevnte er alle spor etter mennesker som kan dateres til før 1537. Alle disse fornminnene er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Sarpsborg er også rik på kulturminner som ikke regnes som fornminner, og det er i kulturmiljøene, kulturminnene og kulturlandskapet vi finner identiteten vår. Kulturminnene er en sårbar ressurs som går tapt hvis vi ikke tar vare på dem. Kjennskap og kunnskap om kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er derfor svært viktig.
Vi har også flere verdifulle bygningsmiljøer og enkeltbygg som er klassifisert som verneverdig. Som eier av en verneverdig bygning eller anlegg har du fått ansvar for å ta vare på en viktig del av landets levende kulturarv. Riktig forvaltning av verneverdige bygg bidrar til å ta vare på kulturarven vår, og er med på å sikre en kunnskapsoverføring om håndverk og bygningsmetoder til framtidige generasjoner. Som en del av dette kan du også få råd, veiledning og eventuelt tilskudd fra kulturminneforvaltningen.
Kulturminneplan for Sarpsborg
Kulturminneplan for Sarpsborg kommune ble vedtatt av bystyret 19.05.2022. Formålet med planen er å styrke kommunens kunnskapsgrunnlag om kulturminner og sikre en effektiv, langsiktig og forutsigbar forvaltning av kulturminner i Sarpsborg kommune. Planen skal inngå i kommunens styringsverktøy i planlegging og saksbehandling som berører kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.
Kulturminneloven og plan- og bygningsloven er de to lovene som gir kulturminner beskyttelsen. Kulturminneloven som særlov gjelder foran plan- og bygningsloven.
Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Basen omfatter arkeologiske kulturminner som er automatisk fredet, eller som krever videre undersøkelse før fredningsstatus kan fastsettes, nyere tids kulturminner som f.eks. er listeført av Riksantikvaren eller prioritert gjennom kommunale kulturminneplaner. Videre vises også KULA-områder (oversikt over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse) og NB!-områdene fra Riksantikvaren (NB!-registeret er et nasjonalt register over nasjonalt viktige kulturminner i byområder). Askeladden inneholder også alle SEFRAK-registrerte bygg (SEFRAK = "Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Noreg").
I publikumsversjonen av Askeladden, Kulturminnesøk, får du en oversikt over kulturminner i et område.
Du kan også finne mer informasjon hos Riksantikvaren.
Gul liste er en kommunal liste over verneverdige enkeltbygg i Sarpsborg sentrum. Lista er et vedlegg til bestemmelser i Sentrumsplanen, og vises i kommunens kartverk. Se avsnitt nedenfor "Sentrumsplan".
SEFRAK er et register over bygninger oppført før 1900. SEFRAK-registeret medfører ikke vern, men er kun et register over bygninger med en viss alder.
Her finner du kulturminneplanen - PDF
Sentrumsplanen og "gul liste"
Kommunen har i sentrumsplanen tatt inn både bevaringsverdige kulturmiljøer og landskap. I tillegg ligger det i sentrumsplanen en liste over bevaringsverdige bygninger, kalt "gul liste". I tillegg til enkeltbygg kan det være flere andre bygg som regnes som bevaringsverdige hvis de ligger innenfor en hensynssone for bevaring av kulturmiljø.eller hensynssone for landskap. Med andre ord: denne planen verner formelt flere områder og bygninger. I sentrumsplanen finner du bestemmelser til områdene og bygningene. Disse bestemmelsene er ofte detaljerte, og altså verdt å sette seg inn i.
Husk at dersom din eiendom ligger i en "buffersone" til et vernet områder eller bygg, bør du også sette deg inn i bestemmelsene.
Du bør også kontakt oss dersom ditt bygg eller anlegg har noe ved seg som kan være av antikvarisk interesse.
Det er laget et eget fortellingskart hvor du kan lese mer om hovedgrepene i sentrumsplanen.
Her kan du lese mer om sentrumsplanen
Verneverdivurdering for bebyggelsen utenfor sentrum
Verneverdivurderingen er en temaplan til kommuneplanens arealdel. Den skal øke forståelsen for og bevisstheten til kulturhistoriske verdier for bygninger og bygningsmiljøer. Det er områder på Borgen, Grålum, Greåker, Lande og Hafslund som er omtalt i temaplanen. I Høysand er det i kystsoneplanen avsatt egne hensynssoner for bevaring av kulturmiljø og landskap. Opsund står i en særstilling og inngår i et helhetlig kulturmiljø med særegen historie. Skjeberg, eller "Stasjonsbyen" med sin utvikling rundt jernbanestasjonens etablering, omtales også her.
Boligområde på Hafslund utbybygd på 1940- og 50-tallet, etter reguleringsplan laget av arkitekt Arnstein Arneberg for Hafslund i 1939. Mange av boligene er bygget med utgangspunkt i en ferdighuskatalog Arneberg utarbeidet for området i 1945. Arkitekten har i disse husene prioritert at beboerne skulle få en mer «hjemlig» følelse enn hva de rene funkishusene kunne gi. Boligområdet har i dag varierte former for eneboliger, men den opprinnelige strukturen er beholdt og videreført. Enkelte av boligene som kan relateres til Arnebergs katalog er bevart. Du kan lese mer om boligene i Arnebergs hustypekatalog og i kulturminneplanen over.
Arnebergs hustypekatalog - PDF
Her finner du verneverdivurdering for områdene utenfor sentrum - PDF
Opsund
Opsund er av Riksantikvaren kategorisert som et kulturmiljø av nasjonal interesse. Du vil finne avgrensningen av området på kulturminnesøk. Det er flere kulturmiljøer i byer og tettsteder i Norge som har nasjonal interesse. Stor aktivitet og utbyggingspress gjør at kulturmiljøene i mange byer er ekstra utsatt for endringer og ødeleggelser. I kommuneplanens arealdel er området angitt med hensynssone kulturmiljø og landskap.
Kulturmiljøet på Opstund er beskrevet slik:
«Nasjonale interesser
Kulturmiljøet Opsund er av nasjonal interesse på bakgrunn av Sarpsborgs rolle i norsk cellulose- og papirindustri. Kulturmiljøet dokumenterer og formidler den sosiale siden av industrihistorien og viser hvordan industrien satset på velferd i form av arbeiderboligutbygging med muligheter for rekreasjon. Kunnskaps- og opplevelsesverdiene ligger i det varierte arkitektoniske uttrykket og forholdet mellom bygningsmiljøet og landskapet rundt. Områdets bruksverdier, utover den faktiske bofunksjonen, ligger den dag i dag i rekreasjonsmuligheter som tjener lokalsamfunnet.»
Kommunen har utarbeidet en byggeskikkveileder for Opsund. Veilederen skal gjennom en beskrivelse av historien og maler for å utvikle tomtene/byggene, bevare og videreutvikle de historiske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier som Opsund har på de ulike del-områdene. Byggene skal bevare sin historiske identitet samtidig som de blir funksjonelle etter dagens behov og boligstandard. Nærmere beskrivelse om Opsund finner du også i kulturminneplanen nevnt over.
Byggeskikkveileder for Opsund - PDF
Fylkeskommunen
Fylkeskommune kan gi råd og veiledning om du skal gjøre endringer på verneverdige bygninger. Eiere av verneverdige bygg og anlegg kan søke fylkeskommunen om tilskudd til istandsetting. Her er de viktigste tilskuddsordningene:
- Kulturminnefondet (løpende søknadsfrist)
- Fylkeskommunens tilskuddsordning for verneverdige bygg og anlegg. Søknadsfrist 15. mai og 15. november
- Stiftelsen UNI (løpende søknadsfrist)
- Norsk Kulturarv (søknadsfrist 1. april)
Du finner mer informasjon om råd, veiledning og støtteordninger på fylkeskommunes nettside.
Skal du sette i stand en gammel bygning - 10 tips før du starter
- Ikke ha dårlig tid – Bli kjent med huset ditt gjennom ulike årstider før du begynner.
- Prioriter – Sett opp en prioriteringsliste. Hva er viktigst?
- Søk råd – Kontakt fagmiljø som bygningsvernsentre, Fortidsminneforeningen og andre fagmiljø.
- Fasade- eller bruksendring? Ved fasadeendring og bruksendring, ta tidlig kontakt med kommunen.
- Håndverker – Kontakt håndverker med høy fagkompetanse på gamle hus. Sjekk referanseprosjekt og be om skriftlig tilbud – helst fra flere.
- Søk om tilskudd – Gjerne fra flere samtidig: Norsk kulturminnefond, Norsk Kulturarv, Viken fylkeskommune, Uni-stiftelsen, Smil-midler, Innovasjon Norge o.l. (NB! Ikke begynn på prosjektet før du har fått tilsagn.)
- Én ting om gangen – Ikke gap over for mange prosjekter samtidig, del dem opp i mindre prosjekt.
- Bruk materialer av høy kvalitet.
- Gjenbruk – Ikke bytt ut mer enn nødvendig.
- Husk å feire underveis – og dele på kunnskapen!
(kilde Akershus bygningsvernsenter)
ENØK-tiltak på gamle bygg før 1960
Veileder fra Riksantivaren om varmepumper
Veileder fra Fortidsminneforeningen om ENØK-tiltak i gamle hus.
Gode tips når du skal male med linoje
I denne artikkelen finner du nyttige tips for å lykkes med linoljemaling.