Derfor endrer medarbeiderne i omsorgstjenestene arbeidsmetode

Kommunen jobber for at innbyggerne skal få bo hjemme og være aktive så lenge som mulig. Derfor skal pleierne øve på hverdagsoppgaver sammen med pasienten - helt til personen blir trygg nok til å klare det selv.

Pleierne skal legge mer vekt på opptrening og opplæring, enn å ta over og gjøre oppgaver som innbyggeren kan være i stand til å klare selv.

Nylig var mange av kommunens helse- og omsorgsarbeidere på oppfølgingskurset om hverdagsmestring. Medarbeidere fra Hverdagsrehabiliteringsteamet og hjemmetjenesten hadde undervisning for kolleger i omsorgstjenestene.

Alle ansatte ved helsehus, dagsenter og hjemmetjenesten har vært invitert til nytt kurs i hverdagsmestring. Dette er en ny måte å tenke på og ny måte å jobbe på.

- Tidligere satt vi i gang en rekke hjelpetiltak og tok over oppgaver dersom innbyggeren hadde et funksjonsfall. Nå ser vi at dette gjør innbyggerne mer hjelpeløse på sikt. Derfor spør vi nå hva som er viktig for dem å klare selv, og gir hjelpen på en slik måte at de blir i stand til å takle sin egen hverdag, sier Gry Solberg i Kommuneområde velferd.

Hun jobber med å endre helse og omsorgstjenestene slik at pasientene kan bli mer aktive og mestre hverdagen sin.

Slik endres tjenestene

I årene som kommer vil det bli en stor økning i antall eldre. Derfor må kommunene tenke annerledes for hvordan helsetjenestene skal være:

• Mer hverdagsrehabilitering – Pasientene har en treningsperiode etter et funksjonsfall sammen med et tverrfaglig team i kommunen.
• Hjemmetjenesten jobber mer med å øve på oppgaver sammen med pasientene, i stedet for å gjøre oppgaver for dem
• Bruk av velferdsteknologi og hjelpemidler

Søke helse- og omsorgstjenester

Når man søker helse og omsorgstjenester, skal du beskrive din situasjon. På den måten kan kommunen sammen med deg vurdere din situasjon og hva som er den beste tjenesten for deg.

Les mer om hvordan du søker helsetjenester her.

Endrer

Solberg forklarer at det er utfordrende å endre arbeidsmetoder, siden helsearbeidere er opplært til å hjelpe ved å overta oppgaver, og pasienter og pårørende er innstilt på å få kompenserende hjelp.

- Men vi er godt i gang. Holdningene endrer seg sakte, men sikkert.

Får hjelp

Solberg understreker at de som har behov for det, fremdeles skal være trygge på at de får hjelp, men vi vil i større grad hjelpe ved å få innbyggerne til å være mer aktive og ta mer ansvar for egen helse.

- Det gir økt livskvalitet og helsegevinst, sier Kjærsti Lassen, som er koordinator i team hverdagsrehabilitering.

Hun sier alle må spørre brukerne/pasientene om «hva som er viktig for deg».

- Om brukeren/pasienten har blitt utrygg for å gå ut og hente posten, gjør det sammen med dem. Slik at de blir trygge på at det går bra, sier hun.

Les mer om Team hverdagsrehabilitering her.