Kontakt oss

Åpningstider

Ledig stilling

Min side

Logo med snarvei til jubeleumsportalen

>Eiendom og kart

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Eiendom og kart

02.01.2017

Kart


Sarpsborg kommune tilbyr tre ulike løsninger for tilgang til kartdata:

  1. En avansert kartløsning som inneholder oppdatert eiendomskart, plankart og VA-kart, samt en rekke ulike temakart. NB! Må brukes med nettleseren Internet Explorer. 
  2. En enkel kartløsning med oppdatert eiendomskart, plankart og VA-kart. Fungerer i alle nettlesere og på mobile plattformer
  3. Kartappen «Kommunekart» som er nedlastbar fra google play og appstore. Innheholder oppdatert eiendomskart og VA-kart.

Mer om den avanserte kartløsningen
  • I denne avanserte løsningen kan du navigere deg rundt i kommunen på ulike måter og hente informasjon fra mange forskjellige typer temakart. Det er mulig å skrive ut kart som kan brukes i søknader til kommunen. For store deler av kommunen er det tilgjengelig flybilder og skråbilder fra ulike årstall. Det er også mulig å hente opp gatebilder fra Google streetview.
  • Kartløsningen viser kun kartdata for Sarpsborg kommune (unntak for små målestokker).
  • Foruten å zoome og panorere i kartet er det er mulig å søke på adresser, eiendommer (gnr/bnr), stedsnavn og reguleringsplaner. Du henter informasjon fra ulike kartobjekter ved å klikke på objektene i kartet.
  • Det er mulig å se plandokumenter ved å hente informasjon fra plankartene.
  • Du kan måle avstander og arealer, og du kan gjøre påtegninger i kartet.
  • Det er ikke tillatt å benytte kartdataene til kommersiell bruk, som for eksempel kart til eiendomsmeglere.
  • Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler i kartet (for eksempel hva angår eiendommens areal, usikre/ikke oppmålte eiendomsgrenser).
  • Publisert kartmateriale er ikke rettslig bindende, og bruk av tjenesten kan heller ikke erstatte vanlig saksgang i kommunen.
  • NB! Må brukes med nettleseren Internet Explorer. Microsoft Edge kan ikke benyttes.
Mer om den enkle kartløsningen
  • I denne enkle løsningen kan du navigere deg rundt i kommunen på ulike måter og hente informasjon fra bl.a. eiendomskart og plankart. Du kan skrive ut kart som kan brukes i søknader til kommunen. For store deler av kommunen er det tilgjengelig flybilder, skråbilder og gatebilder (google streetview).
  • Kartdata er tilgjengelig for hele Norge, men eiendomskart og bygninger vises kun i Sarpsborg kommune
  • Foruten å zoome og panorere i kartet er det er mulig å søke på adresser, eiendommer (gnr/bnr) og stedsnavn. Du henter informasjon fra ulike kartobjekter ved å klikke på objektene i kartet.
  • Det er mulig å se plandokumenter ved å hente informasjon fra plankartene.
  • Du kan måle avstander og arealer.
  • Det er ikke tillatt å benytte kartdataene til kommersiell bruk, som for eksempel kart til eiendomsmeglere.
  • Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler i kartet (for eksempel hva angår eiendommens areal, usikre/ikke oppmålte eiendomsgrenser).
  • Publisert kartmateriale er ikke rettslig bindende, og bruk av tjenesten kan heller ikke erstatte vanlig saksgang i kommunen.
Mer om kartappen
  • I appen «Kommunekart» kan du navigere deg rundt i kommunen på ulike måter og hente informasjon fra bl.a. eiendomskart og plankart. For store deler av kommunen er det flybilder fra ulike årstall.
  • Kartdata er tilgjengelig for hele Norge. Enkelte karttema, som eiendomskart, er kun tilgjengelig for de kommuner som kan velges i appen.
  • Foruten å zoome og panorere i kartet er det er mulig å søke på adresser, eiendommer (gnr/bnr) og stedsnavn. Du henter informasjon fra ulike kartobjekter ved å klikke på objektene i kartet.
  • Det er mulig å se plandokumenter ved å hente informasjon fra plankartene.
  • Appen inneholder funksjonalitet for ruteberegning
  • På internett er «Kommunekart» tilgjengelig på http://www.kommunekart.no
  • Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler i kartet (for eksempel hva angår eiendommens areal, usikre/ikke oppmålte eiendomsgrenser).
  • Publisert kartmateriale er ikke rettslig bindende, og bruk av tjenesten kan heller ikke erstatte vanlig saksgang i kommunen.

Eiendomsopplysninger

Sarpsborg kommune leverer eiendomsopplysninger til eiendomsmeglere, bygg- og anleggsbransjen og andre profesjonelle aktører gjennom Infoland.

Infoland er en nasjonal formidlingskanal (nettbutikk) som gir enkel tilgang til eiendomsregisteret EDR, opplysninger fra kommuner og boligbyggelag, detaljerte kartdata og mye annet. Norsk Eiendomsinformasjon AS er ansvarlig for drift av nettstedet.

Kommunen oppfordrer alle til å benytte Infoland som bestillingskanal. Leveringstiden er på maksimalt 5 virkedager, og alle produktene blir levert elektronisk. Det er enkelt å registrere seg som kunde hos Infoland, og det er ingen ekstra kostnader forbundet med dette.

For privatpersoner og andre uregistrerte brukere tilbyr Infoland betaling med kredittkort. Registrerte brukere faktureres etterskuddsvis.

Kontaktperson:
Inger-Johanne Mathisen, Enhet plan og samfunnsutvikling, tlf. 69 10 88 25

Oppmåling

Kommunen har flere oppgaver knyttet til kart og oppmåling.

Les mer om dette her.

Deling av eiendom

Kommunen behandler søknader om deling av eiendom, grensejustering og sammenføyning av eiendom.

Mer om deling av grunneiendom

Hvem kan søke om deling?

Det er egne regler om hvem som kan undertegne en søknad om deling av eiendom. Som hovedregel er det hjemmelshaveren som undertegner søknaden, det vil si den som står med hjemmelen i grunnboka hos Tinglysingen (Statens kartverk). Dersom det er flere hjemmelshavere må alle skrive under.

Ved dødsbo må kopi av skifteattesten følge søknaden, og underskriften må være i samsvar med attesten.

Når et firma er hjemmelshaver må søknaden underskrives av den eller de som har fullmakt i følge firmaattesten. Legg ved kopi av attesten.

Hva må søknad om deling inneholde?

Skjema for søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning(fås også hos servicetorget) skal som minimum fylles ut med:

  • Gårdsnummer, bruksnummer og adresse for eiendommen som skal deles.
  • Sakstype (Søknaden gjelder).
  • Areal og formål for den nye parsellen.
  • Underskrift av samtlige hjemmelshavere.

Det er til god hjelp om søkerens telefonnummer i arbeidstid og evt. epostadresse blir ført på søknaden.

Gebyr

Her finner du gebyret for deling av eiendom. 

Kart

Søknaden må vedlegges kart i egnet målestokk, normalt 1:500 eller 1:1000. Kartet må være originalkart fra kommunens kartportal, og ikke være eldre enn tre måneder. Det må tydelig angis hva det søkes om, for eksempel hvilken del av tomten som skal deles fra eller hvilke arealer som skal grensejusteres. Det må gå klart fram av kartet hva som er eksisterende og hva som er nye grenser. Veiledning til kartportalen finnes her.

Dersom det søkes om fradeling av festetomt som ikke er tidligere oppmålt av kommunen, må festekontrakt vedlegges. Festekontrakt kan bestilles hos Kartverket.

Nabovarsel

Ved søknaden må det ligge utfylt gjenpart av nabovarsel med kvittering fra samtlige naboer og gjenboere som er berørt av saken, etter at disse er forevist nabovarsel og situasjonskart. For ikke å stoppe videre behandling av søknaden, er det bedre å varsle en nabo for mye enn en for lite. Det kan brukes personlig kvittering eller kvittering fra postverket for rekommandert brev. Ved elektronisk varsling må en dokumentere at «aktivt svar» er gitt av varslet part. Liste over naboer kan bestilles på Infoland. Etter at minst 2 uker har gått fra nabovarsel ble sendt, sendes komplett søknad til kommunen, inkludert gjenpart av nabovarsel og alle merknader. Hvis noen av de som er varslet har protestert, skal kopi av protestene vedlegges sammen med en vurdering fra søker.

Ved søknad om ny boligtomt

I søknaden/kartet skal det vises atkomst for den nye eiendommen og redegjøres for tinglyste rettigheter. En ny boligtomt som skal etableres, må være sikret lovlig atkomst før vi kan behandle delingssøknaden. Dersom atkomsten er til offentlig vei må veieier (Statens vegvesen ved riks- eller fylkesveier, og Enhet kommunalteknikk v/Team veier og grøntanlegg ved kommunale veier) på forhånd godkjenne avkjørselen. Krav til avkjørsel finnes her.

Det må også fremgå av søknaden at vann og avløp til den nye eiendommen er sikret. Godkjenning av tilkobling til kommunalt VA-nett kan innhentes fra Enhet kommunalteknikk v/Team forvaltning kommunalteknikk. Videre må det vises tenkt husplassering, uteareal, biloppstillingsplasser etc. Disse tingene må vises på situasjonskart vedlagt søknaden. Dersom fradelingen er i samsvar med godkjent reguleringsplan, er ofte disse forholdene avklart i planen. Prosjekteringen må ellers være i tråd med bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel.

Dersom delingen er betinget av at den nye eiendommen/den resterende eiendommen sikres rettigheter til vei/vann og avløp, må erklæring om rettighet fylles ut og vedlegges søknaden.

Dersom deling fører til at bygning(er) kommer nærmere enn fire meter fra eiendomsgrense, må særskilt nabosamtykke vedlegges søknaden.

Dispensasjon

Dersom deling av ny grunneiendom/arealoverføring er i strid med lov eller plan, må det søkes om dispensasjon. Dette krever at det vedlegges grunngitt søknad. Eksempler på slike stridigheter er plankrav i kommuneplanens arealdel eller delingsforbud i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag.

Plan- og bygningsloven § 19-2 omhandler dette forholdet. Skal du søke dispensasjon må du derfor vise at hensynet bak plankravet/delingsforbudet ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved en dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dersom statlige eller regionale myndigheter er negative til søknaden bør kommunen heller ikke dispensere.

Dispensasjon kan ikke påregnes.

Fradeling av ny grunneiendom / tomt

Ved deling av eiendom blir en parsell av en eksisterende eiendom oppmålt, gitt et nytt gårds- og bruksnummer, og registrert i matrikkelen. Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister.

Melding om eiendomsetableringen sendes deretter til tinglysing hos Statens kartverk - tinglysingen. Der blir eiendommen registrert i grunnboken. Den nye eiendommen er med dette opprettet og blir et selvstendig panteobjekt.

Før deling kan gjennomføres er det nødvendig med delingstillatelse i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven. Gjennomføringen foregår i henhold til bestemmelsene i matrikkelloven.

Innløsning av festegrunn:
Dersom festetomt ønskes fradelt som ny grunneiendom, er det også nødvendig med delingstillatelse etter plan- og bygningsloven, siden matrikkelloven krever dette. Les mer om innløsning av festegrunn.

Endring av eiendomsgrenser

For å gjøre eiendomsgrenser mer hensiktsmessige kan du søke om å endre/justere grenser eller overføre areal mellom eiendommene.

Større arealer:

  • Dersom større arealer ønskes overført fra en eiendom til en annen må det søkes om deling etter plan- og bygningsloven på lik linje med opprettelse av selvstendig grunneiendom. Dette kan gjøres i form av arealoverføring eller opprettelse av grunneiendom som tilleggsareal.
  • Arealoverføring: Ved arealoverføring må eventuell pant for arealet slettes på forhånd, og erklæring om arealoverføring må vedlegges søknaden/rekvisisjonen. Les mer om arealoverføring.
  • Opprettelse av grunneiendom som tilleggsareal: Ved opprettelse av grunneiendom som tilleggsareal gis det tillatelse til fradeling med vilkår om sammenslåing. Kommunen vil, for å sikre sammenslåing, kreve at det tinglyses erklæring som nekter overskjøting og pantsetting av tilleggsarealet, før dette er sammenslått med mottakereiendommen. Når eiendommen er fradelt må eventuell pant slettes, og eiendommen må skjøtes over ved tinglysing til hjemmelshaver for mottakereiendommen. Etter dette må det leveres inn skjema for krav om sammenslåing. Kommunen fører deretter sammenslåingen i matrikkelen.

Mindre arealer (grensejustering):

  • Ved grensejustering kan bare små arealer overføres mellom de berørte. Justeringen skjer gjennom en oppmålingsforretning, enten som en separat forretning eller som en del av en forretning som omfatter flere temaer. Under en oppmålingsforretning må alle berørte parter samtykke i at justeringen kan gjennomføres. Grensejustering følger kun matrikkellovens bestemmelser, og det er ikke nødvendig å søke om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det er imidlertid krav om hva som kvalifiserer til mindre areal. Les mer om grensejustering.

Saksgang i delingssaker

En søknad om deling av eiendom må behandles etter to lover, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Her finner du en oversikt over saksgangen ved en normal delingssak.

  1. Søknad om deling leveres Servicetorget, Sarpsborg rådhus, Glengsgata 38, eller sendes til Sarpsborg kommune v/Team kart, Postboks 237, 1702 Sarpsborg.
  2. Område teknisk v/Enhet, byggesak landbruk og kart gir godkjenning/avslag og sender svar til søker. Det beregnes et eget gebyr for denne saksbehandlingen. Oppmålingsgebyr kommer i tillegg. Gjelder saken kjøp av kommunal grunn, går godkjennelsen først via Enhet eiendom.
  3. Enhet, byggesak landbruk og kart v/Team kart tar kontakt med søker via varsel om oppmålingsforretning, der tidspunkt for forretningen er angitt. Regning på oppmålingsgebyr sendes rekvirenten, hvis ikke annet er angitt.
  4. Nye grenser bestemmes i marka (oppmålingsforretning). Grensene merkes og måles.
  5. Team kart utsteder "Melding til tinglysing" som sendes til Statens kartverk, Tinglysingen. Når eiendommen er tinglyst blir det utstedt matrikkelbrev som sendes alle involverte parter. Deretter kan selger skjøte over eiendommen til kjøper. Skjøteformular fås kjøpt i bokhandelen og tinglyses hos Tinglysingen, som befinner seg hos Statens kartverk på Hønefoss. (Kommunen er ikke involvert i overskjøtingen.)

Skjøte

Skal parsellen selges (overskjøtes) krever Tinglysingen dokumentavgift på 2,5 % av kjøpesummen/verdien, minimum 250 kroner, pluss tinglysingsavgiften på 525 kroner for skjøte. Les mer om overdragelse av skjøte.

Lover og retningslinjer

Saksbehandlingen av delingssaker følger av:

Saker behandles også etter bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan over området det skal deles fra. Bestemmelser for reguleringsplaner kan finnes gjennom kommunens kartportal.

Gebyr

Saksbehandlingen for delingssaker gebyrlegges etter kommunens gebyrregulativ for bygge- og delesaker. Når saken går videre til oppmåling gis det gebyr etter gebyrregulativ for matrikkellova og lov om eierseksjonering.

Kontaktpersoner

Christoffer Ramstad, Team kart, tlf. 4588 2226
Kontaktes ved spørsmål om deling, oppmåling og matrikkelføring.

Camilla Skarning, Team landbruk, tlf. 4153 0247
Kontaktes ved spørsmål om deling av landbrukseiendom/areal avsatt til LNF i gjeldende plan.

Seksjonering og reseksjonering av eiendom

Les mer om seksjonering og reseksjonering av eiendom her:

Hva er en eierseksjon?
En eierseksjon er en egen juridisk enhet som kan omsettes og belånes uavhengig av resten av eiendommen.
Seksjonering er en måte å dele opp eierinteressene i en eiendom når vanlig tomtedeling er praktisk vanskelig, som ved boligblokker og horisontaldelte to- og firemannsboliger.
Reseksjonering er endring av en allerede seksjonert eiendom.

Hva kan seksjoneres?
En seksjonering kan bare omfatte eiendom som består av ett gårds- og bruksnummer, eventuelt ett festenummer.
En eiendom kan oppdeles i boligseksjoner eller næringsseksjoner, eventuelt en kombinasjon av begge typer seksjoner. En boligseksjon kan enten være en helårsbolig eller en fritidsbolig. En næringsseksjon kan omfatte alle andre typer seksjon.
En seksjon vil alltid bestå av en hoveddel, i en boligseksjon vil selve leiligheten utgjøre hoveddelen. I tillegg til hoveddelen kan en seksjon også omfatte andre deler av eiendommen (tilleggsdel). Dette kan være arealer i samme bygning, for eksempel en lofts- eller kjellerbod. Men arealene kan også ligge i andre bygninger på eiendommen, for eksempel et bodrom i en frittliggende bodbygning eller en garasjeplass i en garasjebygning.
Også en eller flere deler av de ubebygde utearealene kan utgjøre tilleggsdel til en seksjon. I slike tilfeller må det leveres egen rekvisisjon av oppmålingsforretning over dette arealet.
Alt areal som ikke inngår i seksjonenes hoveddeler og eventuelle tilleggsdeler er fellesareal. Areal som er nødvendig for beboernes eller bebyggelsens felles behov må være fellesareal. Typiske fellesarealer vil således være adkomst- og inngangspartier, korridorer, trapperom og heiser.

Hvem kan søke om seksjonering?
Det er eiendommens hjemmelshaver som kan søke (sende begjæring) om seksjonering. Dersom eiendommen har flere eiere, må alle underskrive seksjoneringsbegjæringen. Er eiendommen festet, har tomtefester normalt anledning til å søke om seksjonering (vilkårene i festekontrakten avgjør).
Hvis eiendommens eier er et firma, er det styret som kan søke. Det må vedlegges firmaattest for å dokumentere at de(n) som har underskrevet seksjoneringsbegjæringen har signaturrett.

Hvilke vilkår må være oppfylt?
1. Planlagt bygning kan først seksjoneres når kommunen har gitt igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven.
Bestående bygning kan som utgangspunkt seksjoneres når som helst, så fremt den oppfyller eierseksjonslovens krav. Dersom det pågår eller skal gjøres ombyggings- eller påbyggingsarbeider som skal inngå som del av seksjoneringen, må disse arbeidene være sluttført før eiendommen kan seksjoneres.
2. En boligeiendom må oppdeles i like mange seksjoner som det er leiligheter på eiendommen. Det er ikke tillatt å holde enkelte leiligheter utenfor seksjoneringen.
3. En seksjon skal være en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning på eiendommen. En seksjon kan gjerne gå over flere etasjer, men da må det være en innvendig trapp som binder delene sammen til en sammenhengende enhet.
4. En seksjon skal ha egen inngang. Adkomsten til seksjonen skal skje fra fellesareal, ikke fra andre seksjoner. I enkelte tilfeller kan adkomsten også være fra en annen eiendom, for eksempel der leiligheten har inngang direkte fra gateplanet.
5. En boligseksjon skal ha en viss minstestandard, det vil si eget kjøkken, bad og wc innenfor leilighet. Bad og wc må være i eget eller egne rom.

Hva skal søknaden inneholde?
1. Begjæringsskjema
Utfylt og underskrevet skjema i 3 eksemplarer. Skjema fås ved henvendelse til servicetorget.
2. Situasjonsplan/kartutsnitt
Situasjonsplan/kartutsnitt i 3 eksemplarer skal vise eiendommens beliggenhet og all bebyggelse på eiendommen. Eventuell bygning eller del av bygning som skal være tilleggsdel til hoveddelen i en seksjon, skal avmerkes på situasjonsplan/kartutsnittet.
3. Plantegninger
Plantegninger i A4- eller A3-format i 3 eksemplarer over alle etasjer (medregnet kjeller og loft) i bygningen(e) som skal seksjoneres. Grensene for hver seksjon, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom skal være tydelig avmerket på plantegningene. Det samme gjelder grensen mellom seksjoner og fellesareal. Vi anbefaler at markeringen skjer ved ulike farger og/eller skravur.
4. Navneliste over alle leiere av bolig
Dersom seksjoneringen gjelder eksisterende bygning og det er leiere av bolig på eiendommen, skal det vedlegges en liste (1 eksemplar) med navn og adresse på alle som leier bolig. Disse opplysningene skal benyttes når kommunen orienterer leierne av bolig om kjøperett av egen bolig og klageadgang på seksjoneringstillatelsen.
5. Vedtekter
Vedtekter for sameiet vedlegges (1 eksemplar). Minstekravet loven stiller er opplysninger om eiendommens gårds- og bruksnummer (og eventuelt festenummer) og hvor mange medlemmer styret i sameiet skal ha.

Gebyr
Kommunens behandling av seksjoneringssaken er gebyrlagt (se gebyrregulativ, pkt. E) Gebyret er 5 ganger rettsgebyret dersom det foretas befaring av eiendommen eller 3 ganger rettsgebyret hvis det ikke foretas befaring.
I tillegg kommer tinglysingsgebyr til staten for å opprette de nye seksjonene. Av praktiske grunner er det kommunen som også innkrever dette gebyret.
I seksjoneringssaker hvor ubebygde deler av eiendommen (uteareal) skal inngå som tilleggsareal til en eller flere seksjoner, vil det påløpe eget gebyr for dette. Satsene framgår av gebyrregulativet for arbeider etter matrikkelloven (se gebyrregulativ, pkt. D1.2).

Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen
Kommunen foretar en foreløpig gjennomgang av seksjoneringsbegjæringen når den er mottatt. Dersom begjæringsskjemaet er ufullstendig utfylt, eller det mangler nødvendige vedlegg, - gir kommunen en tilbakemelding om dette. Hvis det er feil eller mangler i begjæringen av en slik art at tillatelse til seksjonering kan gis etter at retting eller endring har funnet sted, - skal kommunen sette en frist for slik retting eller endring. Det samme gjelder også i tilfeller hvor det må utføres endringer på selve eiendommen før tillatelse til seksjonering kan gis.
Dersom seksjoneringssaken omfatter ubebygd tilleggsareal, må kommunen holde egen oppmålingsforretning for å merke og måle utearealet/utearealene. Partene blir nærmere varslet om tidspunktet for oppmålingsforretningen i god tid før den skal holdes.
Når seksjoneringsbegjæringen er komplett og kommunen har vurdert og kontrollert at alle kravene i eierseksjonsloven er oppfylt, vil kommunen gi tillatelse til seksjonering av eiendommen.
Dersom det er leiere av bolig i eiendommen som seksjoneres, sender kommunen kopi av seksjoneringstillatelsen til leierne sammen med en orientering om klagerett og kjøperetten.
Når seksjoneringstillatelse er gitt og eventuelle klagefrister er utløpt, sender kommunen seksjoneringssaken til Kartverket for tinglysing. Etter tinglysing sendes seksjoneringssaken tilbake til søkeren.

Reseksjonering
Så langt det passer er framgangsmåten ved reseksjonering den samme som ved seksjonering. Samme skjema skal benyttes og nødvendige bilag som viser endringene skal vedlegges.
En reseksjonering kan gå ut på at en seksjon deles i to eller flere seksjoner, eller at to eller flere seksjoner slås sammen til en eller flere seksjoner. I slike tilfeller er det seksjonen(e)s hjemmelshaver(e) som skal søke (framsette begjæringen). Dersom oppdelingen medfører at det opprettes nye fellesarealer, kreves det i tillegg samtykke fra styret i sameiet. Dersom oppdelingen medfører at det opprettes nye seksjoner og økning i det samlede stemmeantall, kreves det i tillegg samtykke fra sameiermøtet.
Begjæring om reseksjonering i alle andre tilfeller skal settes fram av sameiets styre.
Begjæring om endring av bruksenhetens formål fra boligformål til annet formål eller omvendt, skal settes fram av seksjonens hjemmelshaver med samtykke fra sameiermøtet.
Reseksjonering vil i de fleste tilfeller være avhengig av samtykke fra alle som har tinglyst pant i de seksjonene de gjelder.

Oppheving av seksjonering
Dersom seksjonert eiendom skal oppløses, kreves det full enighet om dette i sameiet. Alle hjemmelshaverne må underskrive en begjæring om at seksjoneringen oppheves og i tillegg må samtlige pantehavere samtykke i opphevingen.
Etter at kommunen har mottatt slik begjæring sender kommunen melding om sletting av seksjoneringen til Kartverket for tinglysing.

Eiendomsskatt

Kontaktpersoner eiendomsskatt:

Hans Petter Agnalt,
tlf. 69 10 80 00 (servicetorget)

Lise Billington Bye,
tlf. 69 10 80 00 (servicetorget)

Nå kan du se eiendomsskattelisten

Eiendomsskatt er innført i hele Sarpsborg kommune, både for næringseiendommer, boligeiendommer og fritidseiendommer.

Skattetakstnemnda har i tilknytning til den alminnelige takseringen i 2008 vedtatt retningslinjer for taksering av bolig- fritidseiendommer og næringseiendommer.

Eiendomsskattetaksten skal gjenspeile antatt omsetningsverdi ved fritt salg.

Jfr. Eiendomsskatteloven § 8 A-2 første ledd.

Fra eiendomsskattetaksten trekkes det et bunnfradrag, som pr. i dag er kr 300.000 pr. boenhet. Summen man da sitter igjen med, er beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt. Bunnfradragets størrelse kan endres av bystyret hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det er en betingelse at boenheten er byggegodkjent og tatt i bruk. Boenheter som blir godkjent senere, får først virkning for eiendomsskatten fra neste skatteår. Eiendomsskatten du skal betale blir regnet ut med den promillesats som er vedtatt.

Eiendomsskatt

For 2017 gjelder følgende satser:

Bolighus/hytter 4,9 ‰
Næring 7 ‰
Verk og bruk 7 ‰


Forfallsterminer for kommunale avgifter og eiendomsskatt:

Kommunale avgifter og eiendomsskatt faktureres sammen. De fordeles på fire årlige terminer:
1. termin - 25. mars
2. termin - 25. mai
3. termin - 25. august
4. termin - 25. oktober

Nb! Eiendomsskattetaksten må ikke forveksles med ligningsverdien for eiendommen som benyttes ved beregning av skatt på formue av Skatteetaten. Jfr. Eiendomsskatteloven § 8 A-2 første ledd.

Taksering av eiendom

Her får du svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med eiendomsskatt og taksering.

I forbindelse med verdisettelse er bestemmelsen i eiendomsskatteloven § 8 A-2 lagt til grunn:

«Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.»

Bolighus og fritidseiendommer

Hvordan er taksten framkommet?
Arealberegning bygg
Det er bygningens bruksareal som legges til grunn. Er det flere etasjer eller kjeller blir arealet omberegnet etter følgende tabell:
Kjeller: faktor 0,2
Underetasje: faktor 0,5
Leilighet i u/etasje: faktor 1,0
Hovedetasjer: faktor 1,0
Øvrige etasjer: faktor 0,6
Loft: faktor 0,3

Eksempel:
Et hus/en hytte med hovedetasje 100 m² og kjeller 80 m² blir beregnet slik:
Hovedetasje 100 x 1,0 = 100
Kjeller 80 x 0,2 = 16
Sum omberegnet areal = 116

Soneinndeling for boligeiendommer

Eiendommens beliggenhet vil påvirke omsetningsverdien for eiendommen. 
Basert på omsetningstall for sammenlignbare boliggrupper i ulike områder, har takstnemnda vedtatt sonefaktorer for de ulike områdene.

Kommunen er delt inn i fire soner og hver sone har sin omberegningsfaktor:
- Sone A Faktor 1,00
- Sone B Faktor 0,93
- Sone C Faktor 0,86
- Sone D Faktor 0,79

Soneinndeling gjelder kun for boligeiendommer.

Eksempel:
Dersom samlet takst for en eiendom er kr 1.000.000 i sone C, blir den justert slik: 
1.000.000 x 0,86 = kr 860.000.

Alderskorrigering
Byggeår/tatt i bruk er viktig når det gjelder verdsettelsen av bygninger.

Tomt

Tomtens størrelse vil også ha betydning for taksten. Tomter opp til 1.000 m² er verdsatt med kr 200 pr m². Areal utover 1.000 m² er i eiendomsskattesammenheng verdsatt til kr 20. Den del av tomten som overstiger 5.000 m² blir ikke taksert. Størrelsen på tomten er hentet fra kommunens kartopplysninger, Matrikkelen.

Priser

Det er benyttet faste priser i forbindelse med takseringen. De fastsatte grunnpriser blir justert i forhold til soner, alder, etasjefaktorer osv.

Priser på bygninger er fastsatt slik:
Boliger kr 12.000 pr m²
Fritidsboliger kr 8.000 pr m²
Anneks kr 6.000 pr m²
Garasjer kr 2.000 pr m²
Uthus etc kr 2.000 pr m²
Carport kr 1.000 pr m²

Skjønnsmessige vurderinger
I forbindelse med besiktigelse blir det også gjort skjønnsmessige vurderinger. Resultatet av disse vurderingene vil framgå av «Indre faktor» og «Ytre faktor»:

Indre faktorer knytter seg til forhold på bygningen/eiendommen, for eksempel standard. Mens ytre faktor berører forhold utenfor eiendommen som forurensning fra støy og luft, utsikt osv.

Faktor 1 angir normal standard, dvs. det er ikke gitt tillegg eller fradrag i taksten.

Spesielle forhold knyttet til fritidseiendommer

Det er en rekke forhold som er vurdert ved verdifastsettelsen. I den forbindelse tildeles «poeng» knyttet til spesielle forhold som er beskrevet i det etterfølgende.

Dette gjelder forhold knyttet til de tilbakemeldinger eier har gitt, og eventuelle observasjoner besiktigelsesmennene har gjort ved besiktigelsen.

De forhold som konkret er vurdert er:

Bilvei
Fremkommeligheten til eiendommen. Dersom en har bilvei er dette vurdert
slik:
0 - 50 m 1,0
51 - 150 m 0,5
over - 150 m 0,0
Utsikt til sjø/vann 
Skjønnsmessig vurdert på en skala fra 0 – 0,5
Avstand til strand/vann
Her er gangavstanden (tilgjengeligheten) vurdert.
Strandtomt 2,0
50 – 200 m 1,0 (lett adg.)
201 – 500 m  0,5 
Innlagt vann
Innlagt off./priv. vann 0,5
Vannpost 0,3
Brønn/sisterne 0,1
Båtplass
Kontraktfestet båtplass 0,2
Strøm
Vi har forutsatt at alle har innlagt strøm. 
Dersom det ikke er tilfelle vil en få et fradrag med en faktor på - 0,5.
Summen av disse poengene kommer i tillegg til faktor 1 som er normal standard.
Justeringene som følge av dette fremkommer i feltet Ytre faktor.

Bunnfradrag

Bystyret har vedtatt at det skal innføres bunnfradrag. Det vil bli gitt et bunnfradrag for hver boenhet/fritidsbolig på eiendommen. For å få dette fradraget er det en betingelse at boenheten er byggegodkjent og tatt i bruk. Bunnfradragets størrelse kan endres av bystyret hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Nye boenheter som blir godkjent, får først virkning for eiendomsskatten i påfølgende skatteår.

Landbrukseiendommer

Alle bolighus på gården skal takseres. Det gjelder også garasjer der det finnes. Driftsbygninger og andre typiske landbruksbygg holdes utenfor takseringen. For våningshus takseres et tomteareal på 1.000 m² pr. boenhet på gården. Jord- og skogbrukseiendommer med tomteareal utover detteomfattes ikke av takseringen. Konsesjonsplikt og delingsforbud reduserer generelt omsetningsverdien på landbrukseiendommer i forhold til andre bolighus. Av den grunn blir eiendomsskattetaksten redusert med 20%.

Seksjonerte eiendommer

Seksjonerte eiendommer takseres hverfor seg etter bruksareal. Dersom seksjonseierne mener det er skjevheter i eierbrøk/bruksareal bør sameiet vurdere reseksjonering i henhold til 
§ 23 ieierseksjonsloven.

Borettslag/sameie

Borettslag blir taksert som ett skatteobjekt.Skatteseddel og faktura sendes samlet til forretningsfører.

Flere eiere

Melding om skattetakst sendes til hjemmelsinnehaver eller til den som er først oppført i grunnboken. Det samme gjelder faktura for betaling av eiendomsskatt. Dersom det er flere eiere må betalingen og fordelingen av skatten ordnes eierne imellom.

Festetomter

Tomtefesteloven (lov av 20/12-1996)er endret slik at festeavtale til tomt som brukes til bolig eller fritidseiendom alltid kan innløses eller forlenges (§§ 32-33).

Festere anses derfor som debitor for eiendomsskatten.

Ikke godkjente bygg

Det forekommer at det blir oppdaget bygg som ikke er godkjent av bygningsmyndighetene. Bygningene blir taksert og ilagt eiendomsskatt. Det er eierens ansvar å sørge for at bygget blir godkjent.

Fritak

Nye boligbygg er fritatt for eiendomsskatt i 3 år. Dette gjelder ikke tilbygg.

Kartinformasjon

Dersom du ønsker å se kartinformasjonen om din eiendom, se kart over Sarpsborg.
- Klikk deretter på kartportalen og velg karttype «Skattetakstsoner».
- Gå deretter til «Velg Søk» og søk på din egen adresse eller eiendommens gårds- og bruksnummer.

Ditt objekt vil nå bli vist i kartet og vil få en farge som angir hvilken skattetakstsone du er i.
Sone A = Lilla
Sone B = Gul
Sone C = Grønn
Sone D = Ingen farge

Spesielt om garasjer

Vi har to hovedtyper av garasjer:

  • Frittliggende garasjer.
  • Garasjer som er en del av huset (framkommer i feltet «Alt. areal.»)

Dersom et hus har et totalareal på 120 m² og av dette er 20 m² «Alt. areal», så vil 100 m² bli taksert som bolig og 20 m² som garasje.

Nabolister

Privatpersoner kan fortsatt bestille nabolister på servicetorget, mens firmaer må nå gjøre dette via Infoland.

Listene bestilles på www.infoland.no.

Du trenger naboliste når du skal søke om å bygge. Tidligere har både firmaer og privatpersoner bestilt dette fra servicetorget i kommunen. På grunn av stor pågang, må firmaer bestille dette fra www.infoland.no mot et lite gebyr. Også flere andre kommuner tar betalt for dette.

Dette vil være en prøveordning ut året.

Ved infoland.no kan du også bestille historiske målebrev (beskriver eiendomsgrensene), informasjon om eiendommen, grunnkart, ledningskart, digitale kart, reguleringsplaner og reguleringsbestemmelser. En del av dette kan man fortsatt få ved å henvende seg til servicetorget.

Både privatpersoner og firmaer hente ut kart fra kommunens kartportal.

Trenger du hjelp til dette, kan servicetorget bistå.

Kontaktperson: Frank Schander eller ring servicetorget på telefonnummer 69 10 80 00