Hopp til hovedinnholdet

Kommunefolk

>Mona er tryggheten selv

Innhold

Mona er tryggheten selv

Publisert: 31.03.2017 Av: Christian Nicolai Bjørke

Ingen føler seg utrygge etter at Mona Elise Kristoffersen har vært på besøk.

Klokken er 09.30. Det piper høyt i et rom ved siden av legevakta i Sarpsborg. Her står Mona Elise Kristoffersen og tester trygghetsalarmer.

En trygghetsalarm er en alarm som eldre, funksjonshemmede og syke bærer på seg. Med den kan de tilkalle hjelp hele døgnet. Alarmene gjør at folk kan bo hjemme lenger.

– Det å vite at du kan få hjelp hvis du trenger det, er viktig rent psykisk. Det er ofte pårørende som først ønsker en trygghetsalarm hos mor eller far eller en tante. Men etter hvert er også brukerne glade for at de har det, sier hun.

To armer og to bein

I tillegg til å lære opp nye i bruke alarmen, er Monas jobb å bytte ut alle de gamle, analoge trygghetsalarmene i kommunen med nye, digitale utgaver. Så langt har hun byttet ut 170 stykker. Da gjenstår det 500.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Mona er tryggheten selv. Se film av henne og flere andre filmer fra Sarpsborg kommune på YouTube.

Men i dag er det en ny bruker som skal læres opp. Mona pakker ned dagens last og setter kursen mot Sandbakken i Søndre Skjeberg.

– Det er stor etterspørsel, men jeg har jo bare to armer og to bein, sier hun.

Rekorden er 17 bytter på en dag. Det er ikke noe hun streber etter.

– Det er ikke noe poeng å ha dårlig tid. Jeg har som prinsipp at jeg alltid skal ta av meg skoa og jakka når jeg kommer hjem til noen. Da signaliserer jeg at jeg er der for dem, og at jeg ikke blir stressa av alle de andre som jeg står på lista mi, sier hun.

– Hvert menneske er unikt, og det er viktig å alltid spørre: Hva er viktig for deg? Hvordan kan du føle deg trygg?

Hva er trygghetsalarmer?
  • En hjelp for deg som har så alvorlig sykdom eller funksjonssvikt at det lett kan oppstå situasjoner hvor du har behov for akutt hjelp.
  • Brukeren bærer trygghetsalarmen på seg, enten i form av en knapp i en snor rundt halsen, eller i form av en slags klokke.
  • Prisen på tjenesten avhenger litt av inntekt, men ligger i begynnelsen av 2017 på enten 174 eller 237 kroner.
  • Skal du søke helsetjenester? Beskriv din situasjon og søk her.

Klokke eller smykke

En eldre dame lukker forsiktig opp døra. Mona smiler og blir sluppet inn. Etter å ha snakket litt om hva en trygghetsalarm er for noe, spør Mona hva slags type alarm hun vil ha. Man kan velge om de vil ha den rundt hånda eller rundt halsen. Den eldre dama velger klokke – faktisk et ganske utypisk valg for kvinner.

– Det er mest damer som vil ha den rundt halsen. De er nok mest vant til å ha smykker. Menn er mer vant til klokker, sier Mona.

En annen fordel med digitale trygghetsalarmer, er at de kan utvides med ulike tilbehør. For eksempel finnes det apparater som måler epilepsianfall. Hvis anfallet varer mer enn 40 sekunder, blir legevakta varslet. I Sarpsborg kommune er det for tiden tre personer som har en slik måler.

Sykepleier-bakgrunn

Mona er utdannet sykepleier. I mange år arbeidet hun i hjemmetjenesten. Det tror hun er en fordel for jobben hun har i dag.

– Med min bakgrunn ser jeg fort om det er noe annet de mangler, for eksempel mat eller at de burde ha en rullator eller at noen snublefarlige tepper burde fjernes.

Hun er den eneste i kommunen som reiser rundt på hjemmebesøk. Men det er flere andre ansatte som hjelper til med det tekniske.

– Det er mange som bidrar til at vi får byttet ut de gamle alarmene. Men det er bare jeg som er synlig utad. Så jeg har jo kremjobben!